Vanlige psykiske plager
Psykiske plager er noe de aller fleste av oss opplever fra tid til annen. Dette er plager som for eksempel nedstemthet, engstelse og stress/uro. Slike følelser er helt vanlig å kjenne på, og er rett og slett vanlige variasjoner i vår atferd og vårt følelsesliv. Plagene kan oppleves belastende i ulike grad, med alt ifra lette til sterkere plager, uten at det nødvendigvis karakteriseres som en lidelse. Mange vil oppleve å ha betydelige psykiske plager i kortere eller lengre perioder, uten at dette nødvendigvis vil kreve oppfølging i helsetjenestene.
Nedstemthet
Nedstemthet kan gi en følelse av mindre glede og overskudd, og dårligere humør. Dette kan komme som følge av vansker og utfordringer i livet. Alle mennesker kjenner på dette iblant. Det kan også være daglig variasjon i hvordan du har det og opplever hverdagen. Hvis du er trist kan det kjennes som en klump eller et tomrom i magen, en klump i halsen eller at du er tung i kroppen. Selv om du kan føle deg trist betyr det ikke at du har en depresjon. I følge NHI er en depresjon “en tilstand som er karakterisert ved senket stemningsleie, interesse- og gledesløshet og energitap eller økt trettbarhet”. Hvis du er deprimert vil det påvirke hverdagen din over lang tid (uker og måneder) og kan gå utover evnen til å håndtere for eksempel studier, skole og jobb.
Stress og uro
Å få en stressreaksjon er helt normalt og nødvendig for oss. Dersom vi føler oss truet kan vi få en fysisk respons, fight or flight respons. Denne reaksjonen skal hjelpe oss å overleve. Når responsen virker som den skal, får vi økt puls og puster raskere. Stresshormonet kortisol frigjør energi i musklene og leveren, blodårene trekkes sammen og blodet føres til viktige muskelgrupper for at kroppen får ekstra energi til å kunne forsvare seg selv. Immunforsvaret skjerpes også under akutt stress (kortvarig stress).
Vi ser at stress kan være både positivt og negativt for oss, og for å forstå dette bedre deles ulike typer stress inn i sunt stress, akutt stress og vedvarende stress.
Sunt stress er nødvendig for at vi utvikler oss positivt og har et godt liv. Denne type stress gjør at vi føler oss spente og opprømte, vi får raskere puls, men uten opplevelse av frykt eller trussel. Det gjør at vi skjerper oss ekstra i situasjoner der vi skal yte maksimalt, for eksempel med en utfordrende arbeidsoppgave på jobb. Stress kan også oppleves i forbindelse med trening, idrettslig aktivitet og forelskelse.
Akutt stress er stress som gjør at man reagerer raskt hvis noe plutselig og overraskende skjer. Dette kan for eksempel være når det skjer noe uforutsigbart i trafikken eller om du forsover deg til jobb. Dette er ikke negativt, så lenge man finner måter å håndtere det på. Det er først når man ikke finner måter å slappe av eller slå av det akutte stresset at stress kan bli noe negativt for oss. Dette kalles langvarig stress.
Stress kan også være negativt, belastende og potensielt skadelig for oss dersom det pågår over lengre perioder, dette kaller vi for vedvarende eller langvarig stress. Dette er stress som vedvarer over tid av faktorer som er belastende og føles uunngåelige, som et ulykkelig parforhold/familieliv eller en stressende jobbhverdag over en lengre tid. Vedvarende stress kan gi både psykiske og fysiske negative helseeffekter fordi stressresponsen fører til en økning i alarmberedskap. Når systemet overbelastes kan det føre til at immunforsvaret svekkes. Vedvarende stress kan også sette i gang ulike autoimmune sykdommer som diabetes, lupus og MS.
Engstelse
Engstelse er en opplevelse av mild bekymring og man kan føle seg urolig og anspent. Det er naturlig å bekymre seg og vi må skille mellom dette og sykelig bekymring (angst). Når man har en mild bekymring greier man også å legge det bort slik at man ikke tenker på det hele tiden. Hvis engstelsen vedvarer over tid og man kjenner på frykt og trussel som følge av bekymringen, kan det være snakk om en angstlidelse.
Referanser:
H. Selye, «Stress and the General Adaptation Syndrome», Br. Med. J., bd. 1, nr. 4667, s. 1383–1392, jun. 1950.