Akutt smerte

Akutte smerter er ofte veldig hensiktsmessige, og kan ha en livsviktig alarmfunksjon.

• Akutte smerter er smerter som har kortere varighet enn tre måneder.

• Omtrent 3 av 10 voksne nordmenn oppgir å ha langvarige smerter.

Alle smerter med varighet fra noen minutter og opp til tre måneder omtales som akutte smerter. Det er åpenbart at akutte smerter varsler om skade eller sykdom fra tid til annen. For eksempel kan akutte smerter som oppstår etter å ha vridd kneet på idrettsbanen være et varsel om en alvorlig leddbåndsskade. Smerte kan også være et (livreddende) symptom på akutt sykdom i indre organer.

De fleste ganger er akutt smerte heldigvis forbigående og tilknyttet helt hverdagslige situasjoner. De akutte smertene fungerer som en hensiktsmessig og skadeforebyggende alarm når en hånd møter litt for varmt vann under springen eller når en fotsåle tråkker på en Legokloss. Like hverdagslig er det å oppleve helt vanlige ryggsmerter. Smertene forteller bevisstheten at “hvis du fortsetter å utsette kroppen for dette, så risikerer du at det oppstår en skade”. På samme måte som gule varsellamper i bilen lyser i god tid før noe blir ødelagt.

PS! Det er alltid lurt å sjekke hva varsellampen betyr før du kjører videre, også i overført betydning.

Kroppen har et ubevisst overvåknings- og forsvarssystem som er et samspill mellom nervesystemet, hormonsystemet og immunsystemet? Smerte er som en alarm i dette systemet. 

Akutte smerter kan også være som de røde varsellampene i bilen.

Veldig forenklet kan kroppens overvåknings- og forsvarssystem forklares av tre typer sensorer, en vaktsentral og selve varsellampen. Eller alarmen om du vil.

Sensorene oppdager fare i kroppen og sender beskjed om dette via egne “fare-signaler” til vaktsentralen. I kroppen er det hjernen som er vaktsentralen. Den tolker signalene, og hvis sentralen vurderer signalene som tilstrekkelig farlig, vil smerte oppstå (alarmen uler eller varsellampen lyser). 

Kroppens «fare-sensorer», er spesialiserte nerveceller som kalles nociseptorer. De blir aktivert av tre forskjellige stimuli:

1. mekanisk (feks strekk eller trykk) 

2. temperatur (høy eller lav) 

3. kjemisk (feks høy eller lav pH-nivå). 

Hvis du strekker et leddbånd eller en muskel vil vaktsentralen først varsles med fare-signaler fra nerveceller som oppdager mekaniske stimuli. Dette vil bidra til smerten du kjenner i skadeøyeblikket. Etter en stund vil hevelse og inflammasjon rundt skadestedet føre til at vaktsentralen begynner å motta faresignaler fra nerveceller som oppdager endringer i kjemi. 

Akutt smerte i forbindelse med en skade kan henge ved i mange uker eller måneder. Samtidig som kroppens naturlige tilhelingsprosess foregår. I motsetning til i en bil eller i en røykvarsler, så kan sensorene i kroppen endre terskelen for hvor stort stimuli som fører til at et “fare-signal” sendes til vaktsentralen. Hvis sensorene som følger med på bilmotorens temperatur gjorde dette, ville det bety at sensorene kunne redusere terskelen fra 90 grader til 50 grader. Da ville varsellampene lyse på hver kjøretur. Da har det skjedd en endring i hjernen pga en mekanisme vi kaller nevroplastisitet og som gjør at smerte oppleves ved hver kjøretur. Det er da vi kan få langvarig smerteproblematikk. Men på samme måte som at terskelen for at varsellampen vises på 50 grader grunnet nevroplastisitet, så kan dette reverseres. Det er derfor vi bruker begrepet langvarig, ikke kronisk smerte.

Det er svært hensiktsmessig at kroppen kan senke terskelen for å sende "fare-signaler" imens en skade tilheler. Dette er beskyttende for vevet som er i gang med tilhelingsprosessen. Sensorene har altså blitt mer følsomme for stimuli. Dette kaller man på fagspråket for sensitisering. Har du noen gang vært solbrent og tatt en dusj? Når huden har en mild irritasjon kan selv vann føre til smerte. Det skjer nettopp fordi sensorene har endret terskelen sin, og ufarlig vann fører til at det sendes “fare-signaler”.

I noen tilfeller forblir denne terskel for "fare-signaler" på samme nivå og smerten vedvarer til tross for at skaden eller irritasjonen er borte. Du kan lese mer om dette i del 3 som omhandler langvarige smerter (link).

Faktaboks:

Du bør alltid undersøke akutt oppstått smerte hos lege hvis du er usikker på om smertene kan ha en sammenheng med alvorlig underliggende sykdom.