Digitalisering av helse- og fitnessbransjen

Evolusjonen av digitale tjenester

Utviklingen av digitale tjenester har vært bemerkelsesverdig de siste årene, særlig etter at korona-pandemien stengte ned store deler av samfunnet verden over. Fra å være begrenset til tradisjonelle helse- og treningsinstitusjoner og fysiske konsultasjoner, har digitaliseringen utvidet horisonten for helse- og treningstjenester og endret måten vi søker, mottar og deler helsehjelp på. Dette har vært en kontinuerlig prosess som har ført til betydelige endringer og forbedringer.

Her er noen viktige milepæler i utviklingen av digitale tjenester:

• E-helse og digitalisering av helseinformasjon: Overgangen fra papirbaserte pasientjournaler til elektroniske pasientjournaler var et viktig skritt i digitaliseringen av helsetjenester. Dette gjorde det mulig å lagre og dele pasientinformasjon elektronisk både tverrfaglig og tverrsektorielt, mellom fagpersoner og brukere, forbedre tilgjengeligheten, og redusere papirarbeidet. Dette forbedrer effektiviteten og koordineringen av helsetjenester. Da vi under korona-pandemien var sterkt preget av nedstenging av tjenester i samfunnet, strenge smitteverntiltak, karantene og kohorter, ble digitale tjenester og online-trening utviklet og brukt for å erstatte fysiske tjenester og treff.

• Telemedisin og fjernovervåking: Introduksjonen av telemedisin og fjernovervåkingsteknologi har gjort det mulig for pasienter å motta trenings- og helsetjenester på avstand. Dette har spesielt vært nyttig for brukere i fjerntliggende områder eller for dem som har begrenset mobilitet. Med fjernovervåking kan helsepersonell overvåke vitale tegn og symptomer eksternt, og gi nødvendig behandling og oppfølging.

• Mobile helseapplikasjoner: Utviklingen av mobile helseapplikasjoner har gjort det mulig for brukere å overvåke utviklingen i sin egen helse og trening. Apper for trening, ernæring, medisinsk informasjon og søvnovervåking har blitt stadig mer populære og tilgjengelige for oss alle.

• Wearable-enheter: Wearable-enheter (teknologiske enheter som bæres på kroppen) som smartklokker, aktivitetsarmbånd og pulsmålere har blitt utbredt og avanserte. Disse enhetene kan spore fysisk aktivitet og stillesitting, hjertefrekvens, pulsvariasjon, søvnkvalitet og mer. De bidrar til at brukere tar en mer aktiv rolle i egen helse og gir verdifull data for trenere og helsepersonell.

• Dataanalyse og kunstig intelligens: Med økt bruk av digitale tjenester har dataanalyse og kunstig intelligens (AI) blitt stadig viktigere. Ved å få tilgang på og analysere store mengder data kan AI bidra til å identifisere mønstre, forbedre diagnostisering, prognoser og behandlingsanbefalinger.

• Virtuell virkelighet (VR) og augmentert virkelighet (AR): Bruk av VR og AR i helse og trening har åpnet for nye muligheter. Disse teknologiene kan simulere virtuelle miljøer, gi visuell og sensorisk stimulering, og støtte behandling, rehabilitering og trening.

• Pasientportaler og elektronisk kommunikasjon: Etablering av pasientportaler og elektroniske kommunikasjonsplattformer har forbedret kommunikasjonen mellom bruker og helsepersonell. Brukeren kan enkelt kommunisere med sine helseleverandører, bestille resepter og planlegge avtaler online.

Samlet sett har utviklingen av digitale tjenester ført til økt tilgjengelighet, bedre pasientengasjement, forbedret effektivitet og muligheten til å samle og analysere store mengder helsedata. Dette har bidratt til forbedret helsehjelp, tilpasset behandling til individuelle behov, og innovasjon innenfor helsesektoren.

Hva kan digitale tjenester bidra med?

Vi trenger digitale tjenester i trenings- og helsetjenesten av flere grunner:

• Tilgjengelighet: Digitale tjenester gjør ulike tjenester mer tilgjengelig for en bredere befolkning. Uavhengig av geografisk beliggenhet kan mennesker få tilgang til nødvendig behandling, rehabilitering, trening og helseinformasjon gjennom digitale plattformer.

• Bekvemmelighet: Bruker kan planlegge og gjennomføre konsultasjoner, bestille resepter, og få tilgang til helseinformasjon uten å måtte reise til fysiske lokasjoner.

• Effektivitet: Digitale tjenester kan bidra til økt effektivisering av helsevesenet. Det kan redusere ventetider, øke tilgangen til spesialisert ekspertise, effektivisere administrative prosesser, på en kostnadseffektiv måte. Særlig implementering av helseapplikasjoner ser ut til å være en kostnadseffektiv løsning [1]. 

• Tidsbesparelse: Ved å bruke digitale tjenester kan bruker spare tid ved å unngå unødvendige reiser til klinikk eller treningssenter. Digitale konsultasjoner og telemedisin gjør det mulig å få nødvendig hjelp uten å forlate hjemmet.

• Kontinuitet og økt kvalitet i omsorg: Digitale tjenester muliggjør kontinuitet i omsorg, spesielt i tilfeller der det er vanskelig å opprettholde fysiske møter. Oppfølging etter rehabiliteringsopphold er ofte mangelfull dersom det ikke er etablert lokale tiltak i hjemkommunene, og manglende oppfølging kan redusere effekten av gjennomført rehabiliteringstiltak. Med digitale løsninger kan pasienter fortsette å motta oppfølging, veiledning og behandling gjennom digitale plattformer, helst i kombinasjon med eller i forlengelse av fysiske treffpunkt i helsetjenesten. Dette kan bidra til å heve kvaliteten av tjenestene som leveres.

• Datainnsamling og analyse: Digitale helsetjenester gir mulighet for innsamling og analyse av store mengder helsedata. Samtidig muliggjør innsamling av data oppfølging på individnivå. Dette kan gi verdifull innsikt som kan brukes til å forbedre behandlingsmetoder, identifisere trender og forutsi risiko for sykdom.

• Empowerment: Digitale helsetjenester gir brukeren muligheten til å ta en mer aktiv rolle i egen livssituasjon. Brukeren kan få tilgang til sine egne helse- og treningsdata, overvåke sin status og utvikling, samt ta informerte beslutninger om sin egen helse.

Samlet sett bidrar digitale tjenester til å øke tilgjengeligheten, effektiviteten og brukernes involvering i behandlings-, rehabiliterings- og treningsforløpet. Digitalisering kan bidra til å forbedre helseutfall og gi en mer dynamisk tilpasset og sømløs opplevelse for pasienter og helsepersonell. Likevel, tross for de mange fordelene av digitale tjenester, viser studier at digitale tjenester hverken kan eller bør erstatte fysiske treff fullstendig [2], [3]. Fysisk kontakt og tillitsbygging er for de aller fleste lettere å få til ved fysiske treff enn via en skjerm. Digitalisering i trenings- og helsebransjen kan fungere som et nyttig supplement til å bidra til at tilbudet blir mer individuelt tilpasset og har større fleksibilitet for brukers behov før, under, mellom og etter fysiske treffpunkter, samt styrker dialog mellom partene. Vi kan derfor forvente at digital omstilling gir mulighet for å heve kvaliteten på trenings- og helsetilbud, dersom digitale løsninger blir brukt for å supplere og styrke fysiske treff mellom brukere og tverrfaglige team; ikke som erstatning for kunnskapsbasert behandling.

Dataanalyse og innsikt

Digitaliseringen av helse- og treningsbransjen har åpnet potensialet for dataanalyse. Ved å samle inn og analysere store mengder trenings- og helsedata, tilbyr digitale plattformer innsikt i prestasjon, restitusjon og skadeforebygging. Denne datastyrte tilnærmingen muliggjør evidensbasert beslutningstaking, slik at idrettsutøvere, pasienter, brukere, trenere og helsepersonell, på tvers av sektorer, kan optimalisere treningsprogrammer og behandlingsforløp, identifisere trender og håndtere potensielle problemer proaktivt. Imidlertid må det tas hensyn til etiske spørsmål knyttet til personvern og samtykke for å opprettholde tillit og sikre konfidensialitet.