Artrose

Normalt har menneskekroppen en evne til å reparere seg selv, men med artrose kan det forstås som en feilet reparasjonsprosess. Med andre ord klarer ikke leddet lenger å holde tritt med hendelser som overstiger leddets kapasitet.

Ledd i kroppen er en sentral del av bevegelsesapparatet og derfor er ofte de første symptomene relatert til bevegelser når du bruker leddet. Symptomene på artrose kommer vanligvis gradvis og noen av symptomene man kan oppleve er:

• Smerter 

• Stivhet

• Bevegelsesvansker

• Hovne og fortykkede ledd

• En knirkende følelse i leddene når du beveger dem

• Muskelsvakhet

Symptomene kan variere over tid. Man kan oppleve både gode og dårlige perioder. Varigheten av gode og dårlige perioder kan variere fra dager til måneder og fra person til person.

Artrose kan påvises på flere måter. Hos noen er symptomer og funn så tydelige at det er tilstrekkelig for å stille diagnosen gjennom en anamnese (samtale med lege) og undersøkelse. I andre tilfeller kan ytterligere undersøkelser være nødvendig som for eksempel røntgenundersøkelse og/eller MR-undersøkelse. 

Artrose kan forekomme i alle ledd, men det er høyest forekomst i kne, hånd og hofte (3). Sykdommen har ofte ikke en enkelt årsak, men er heller mangfoldig og sammensatt. Vi kjenner derimot til at det er flere faktorer som kan ha sammenheng med utvikling av artrose (4):

Faktorer som kan påvirke utvikling av artrose: 

Alder: Alder er blant de best dokumenterte risikofaktorene for artrose. Dette kan trolig forklares med at økt alder gir økt eksponering for andre risikofaktorer, i tillegg til aldersrelaterte biologiske forandringer i ledd.

Kjønn: Kvinner har høyere forekomst av artrose enn menn. Det er noe uklart hva den nøyaktige årsaken til dette er, men hormonelle faktorer og anatomiske forskjeller er potensielle teorier.

Genetikk: Mye tyder på at genene våre også har betydning. Deriblant at antas det at genene kan ha innvirkning på debuten av sykdommen.

Etnisitet: Det finnes en variasjon i utbredelse mellom ulike etnisiteter noe som kan indikere at etnisitet også har betydning for artrose utviklingen

Overvekt: Overvekt er trolig den sterkest modifiserbare enkeltfaktoren for artrose.

Tidligere skader: Ved skade kan den normale oppbyggingen av et ledd bli forstyrret. Dette kan videre påvirke hvordan leddet mekanisk virker og hvordan det eventuelt “slites”.

Ledd deformiteter: Ledd deformitet (ledd endringer) kan påvirke bevegelsen i et ledd. Noen diagnoser har vist sterk sammenheng med artroseutviking (cam-deformitet og hoftedysplasi) (5).

Fysisk tungt arbeid: Det antas at sammenhengen mellom arbeid og artrose går på gjentatt belastning av leddet med påfølgende skade over tid

Idrett: Høy energi Idretter med repetitive bevegelser som for eksempel fotball, håndball og ishockey har vist moderat til betydelig økt risiko for hofte- og kneartrose. Det er riktignok uklart om utviklingen av artrose kun er relatert til aktiviteten, eller om den har sammenheng med skader

Hvordan behandles artrose?

Ikke medikamentell behandling:

Ikke-medikamentelle behandlinger er en sentral del av artrose behandlingen og anbefales for alle med med artrose. Disse kan forbedre symptomene og ha minimale bivirkninger, og de er vanligvis det første klinikere anbefaler.

Pasientinformasjon:

Pasientinformasjon har til hensikt å gi deg som pasient kompetanse og verktøy slik at du enklere kan påvirke din egen helse og bedre håndtere din egen tilstand.

Trening og fysisk aktivitet:

I begynnelsen kan det gjøre det vondt å trene for pasienter med artrose, men dette er ikke farlig. Det er normalt med ubehag så lenge smertene avtar etter treningen og ikke blir verre for hver dag. Trening og fysisk aktivitet er anbefalt som behandling fordi det kan bedre og ivareta bevegelighet og muskelfunksjon rundt affekterte ledd. Deriblant er det vist at trening reduserer smerte, bedrer fysisk funksjon og letter aktiviteter i hverdagen (7). Som en bonus vil trening og en aktiv livsstil ha mange andre positive helseeffekter.

Vektnedgang:

Dersom man er overvektig kan vektreduksjon ha god effekt på smertelindring og andre symptomer (8). Ved artrose i vektbærende ledd, som for eksempel hofte og kne, kan vektreduksjonen redusere belastning på leddet. Til eksempel tilsvarer en 1kg kroppsvekt ca 4kg belastning på kneet for hvert steg du tar når du går (9). Samtidig har studier vist en sammenheng mellom overvekt og håndartrose som forklares med hormonelle og biologiske faktorer (10).

Ortoser:

Ortoser er hjelpemidler som kan bidra med å støtte opp leddene og holde dem på linje, slik at de beveger seg eller “fungerer” bedre. Det finnes ulike typer ortoser som kan redusere symptomer og som kan bidra til å opprettholde funksjon hos personer med artrose.

Hjelpemidler:

Det finnes mange typer hjelpemidler som være til hjelp avhengig av alvorlighetsgraden av dine plager. Typisk kan en fysioterapeut eller en ergoterapeut bistå med å vurdere hva som kan være aktuelt for deg. Til eksempel kan hjelpemidler som stokk, rullator, seteheis, hevet toalettsete og badekar- og dusjstang redusere belastningen på leddene og kan gjøre det lettere å utføre daglige gjøremål.

Medikamentell behandling:

Medikamentell behandling påbegynnes normalt først når ikke medikamentell behandling er utprøvd, og kan i mange tilfeller benyttes i kombinasjon. Målet med medikamentell behandling innebærer i de fleste tilfeller om å redusere smerter slik at man kan fungere mer normalt i hverdagen. Det finnes flere smertestillende reseptfrie legemidler i tablettform og i form av gel, og det er gjerne disse som er førstevalget til egenbehandling av smerter.

Artrose innebærer slitasje av ledd og dette kan i noen tilfeller føre til irritasjon av leddet i form av inflammasjon. I slike tilfeller kan bruk av NSAIDS (Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs) eller betennelsesdempende medikamenter benyttes. Merk at bruk av betennelsesdempende behandling er forbundet med spesielle bivirkninger og må derfor føre til spesiell oppmerksomhet generelt, men spesielt ved langtidsbehandlinger. Anbefales at dette derfor gjøres i samarbeid med lege. 

Kirurgi:

Kirurgiske tiltak vurderes som regel først ved svært alvorlige symptomer, men kan i mange tilfeller bedre smerter, stivhet og bevegelighet . Avhengende av affektert ledd og type skade finnes det forskjellige alternativer. 

Hvorfor trene med artrose?

Kroppen har et helt eget smertedempende system som blant annet kan aktiveres av fysisk trening. Først og fremst er muskelaktivitet i seg selv smertelindrende gjennom samme virkningsmekanismer som ved akupunktur. I tillegg produserer og frisetter vi endorfiner, et hormon, ved fysisk aktivitet. Dette hormonet i seg selv har tilsvarende effekt som morfin som er et kjemisk fremstilt smertehemmende preparat. 

Videre bidrar trening med å opprettholde muskulatur, skjelett og fysisk funksjonsevne. Gjennom blant annet å øke muskelstyrke og bedre nevromuskulær funksjon kan vi øke stabiliteten rundt leddene og dermed redusere belastningen i leddene (11-12). 

Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned, og dens viktigste oppgave med å gjøre det mulig for de harde knoklene å bevege seg mot hverandre blir hemmet. Trening forbedrer ikke bare muskelstyrken, men kan også bedre kvaliteten på brusken (13). 

Til tross for mye forskning er det ennå ikke funnet noen behandling som kan reversere leddforandringene ved etablert artrose, men treningen kan bremse videre utvikling på bakgrunn av ovennevnte begrunnelser (14). Til forskjell fra smertestillende medisiner eller kirurgiske grep som kun reduserer smerter har trening som bonus mange andre helsegevinster. I tillegg er trening ofte forbundet med vektnedgang noe som kan bidra med å redusere den totale belastningen på leddene.

Hvordan komme igang?

Det kan være vanskelig å finne riktig type aktivitet. Videre kan det være utfordrende å finne riktig balanse mellom belastning, hyppighet og hvile. Det er derfor viktig at treningen og den fysiske aktiviteten er tilpasset deg, ditt nivå og dine behov. Som første prioritet er det anbefalt å finne en aktivitet som er lystbetont og gjerne knyttet tett opp mot eget ønske og funksjonsmål. Sagt på en annen måte; er du glad i å gå turer i skogen, så er det kanskje nettopp det som er den beste aktiviteten for deg! Men for å kunne gjøre dette trygt og med et smil rundt munnen, må vi bygge opp kroppen til å tåle dette. Litt på samme måte som når profesjonelle skal løpe maraton krever det god planlegging og gradvis opptrening slik at kroppen tåler belastningen det kreves for å løpe et maraton.

Økt smerte kan forekomme i begynnelsen av treningsperioden. Det kan skyldes generell stølhet eller muskelverk som følge av aktiviteten, men er helt normalt. Har du ikke trent på veldig lenge kan dette kjennes alt fra noen dager til et par uker. Det kan da være lurt å kjenne etter om det er en ny smerte vs eller er lik den opprinnelige smerten. Treningen kan ofte kombineres eller suppleres med bruk av en eller annen form for smertelindring som f.eks. paracetamol eller NSAID-preparater. 

Når man har funnet hvilke aktivitet eller øvelser man skal gjøre er neste steg å gradvis øke belastning eller mengde på aktiviteten. Trening innebærer som regel om å utfordre kroppens “status quo”, og en gradvis økning innebærer at vi stadig utfordrer kroppens “status quo”, men det er denne gradvise progresjonen over tid som stimulerer kroppen til å tilpasse seg. Det er derfor normalt med ubehag. Som hovedregel kan man benytte seg av at det er akseptabelt så lenge smertene avtar etter treningen og ikke blir verre for hver dag.

Å finne den riktige balansen mellom økt belastning og mengde, og hvile er vanskelig. Ofte må man prøve og feile på veien før man finner den riktige balansen. Vær tålmodig hold kontinuiteten over tid så vil resultatene komme! Som man sier er trening ferskvare!