Fagartikler og øvelser < Generelt om fysisk aktivitet
Generelt om fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet er essensielt for både vår fysiske og psykiske helse, og all bevegelse teller. Selv små grep kan ha stor betydning, og med litt regelmessig aktivitet kan vi oppnå bedre helse, livskvalitet og mer overskudd i hverdagen.
Her kan du lese og lære mer om fysisk aktivitet, fordelene av å være fysisk aktiv, samt få tips til hvordan du kan bevege deg mer i hverdagen.

Innholdsfortegnelse
Helkropp styrke
Dette treningsprogrammet kan gjennomføres for eksempel 2-3 ganger per uke, med minst 1 dag mellom hver økt. Bytt ut hantlene med vannflasker dersom du trener hjemme, eller dropp dem om de blir for tungt.
Knebøy m/miniband
Stå med hoftebredde avstand mellom bena og et strikk rundt begge knær. Bøy deg ned til du har ca 90 grader i hofter og knær. Knær og tær peker rett frem. Ha spenning i strikken hele tiden slik at du unngår at knærne faller inn mot midten. Skyv deg rolig opp til utgangsstilling igjen.
Bryststøttet roing m/hantler på benk
Start sittende, fremoverlent, med brystet støttet mot benken. La hantlene henge i armene ned mot bakken. Start bevegelsen ved å trekke skulderbladene sammen og trekk albuene opp og bak. Løft hantlene så høyt at de berører benkene før de kontrolleres tilbake til startposisjonen.
Pushups på knærne, bred
Stå på knærne med en fiksert kropp. Ha mer enn skulderbreddes avstand mellom hendene. Senk kroppen ned mot gulvet og press tilbake, uten å knekk e i hoften.
Hva er fysisk aktivitet?
Fysisk aktivitet kan defineres som enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning i energiforbruket utover hvilenivå [1]. Dette omfatter alt fra enkle daglige bevegelser til mosjon og trening [2]. De fleste mennesker er noe fysisk aktive i løpet av dagen, men hva og hvor mye vi gjør, og hvor intensiv den fysiske aktiviteten er, varierer betydelig mellom individer.
Vi skiller mellom fysisk aktivitet og trening. Trening kan defineres som planlagt, strukturert og gjentatt fysisk aktivitet, og har som mål å forbedre eller opprettholde fysisk form, enten som en endelig eller en midlertidig målsetning [1].
Anbefalinger for fysisk aktivitet
Helsedirektoratet har utarbeidet minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet. Det er imidlertid viktig å merke seg at enhver økning i aktivitetsnivået kan gi helsegevinster, selv om du ikke når opp til de anbefalte nivåene.
Anbefalingene
Helsedirektoratet anbefaler alle voksne og eldre å være fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet eller minst 75 til 150 minutter med høy intensitet, eventuelt en kombinasjon av moderat og høy intensitet [3]. For de som har et lavt aktivitetsnivå vil selv små økninger gi stor helseeffekt [3]. I tillegg anbefales det å gjennomføre muskelstyrkende øvelser minst 2 dager i uken. Fysisk aktivitet utover anbefalingene har vist å gi ytterligere helseeffekter, i hvert fall opp til et visst nivå. De største helseeffektene oppnås imidlertid ved å øke fra lite til mer aktivitet [3].
Størst helsegevinst er det for personer med lavt aktivitetsnivå som blir litt mer fysisk aktive i hverdagen. Inaktive personer oppfordres til å starte med fysisk aktivitet som er egnet og tilpasset deres funksjonsevne og fysiske form [3].


Lett, moderat og høy intensitet
Dersom anbefalingene for fysisk aktivitet høres uoverkommelig ut, er det viktig å ikke miste motet og være klar over at absolutt all fysisk aktivitet teller, også aktiviteter med lav intensitet og med kortere varighet.
Fysisk aktivitet med lav intensitet kan være aktiviteter som sakte gange, lett husarbeid, eller andre oppgaver som ikke medfører vesentlig økning i puls eller pust. Bare det å reise seg og bevege seg i noen minutter i rolig tempo kan gi helsegevinster [3].
Fysisk aktivitet med moderat intensitet øker pulsen og puster noe mer enn på lett intensitet. Dette kan for eksempel være hurtig gange, tyngre hagearbeid eller en sykkeltur [3].
Fysisk aktivitet med høy intensitet inkluderer aktiviteter som betydelig øker pulsen og gjør deg merkbar andpusten og sliten [3]. Eksempler på slike aktiviteter er løping, svømming eller raske fjellturer.
Det er viktig å merke seg at hvilke aktiviteter som tilsvarer lav, moderat eller høy intensitet vil variere basert på ens funksjonsnivå og fysiske form.
Effekter av fysisk aktivitet
Forskning viser at fysisk aktivitet har mange positive helseeffekter, inkludert lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, ulike krefttyper, type 2-diabetes og hypertensjon, samt reduserte symptomer på angst og depresjon. I tillegg kan fysisk aktivitet forbedre kognitiv helse og søvn, samt øke levealderen [4]. Regelmessig fysisk aktivitet er positivt for å opprettholde aktivitet og fysisk funksjon gjennom livet [5].
Fysisk aktivitet har også vist seg å øke oppmerksomheten, forbedre følelsesreguleringen, styrke problemløsningsevnen og forbedre planleggingsevnen [5]. Selv små doser fysisk aktivitet har umiddelbare positive effekter, som redusert blodtrykk etter aktivitet, bedre blodsukkerregulering og økt energiforbruk. Ved økt intensitet forsterkes mange av disse positive effektene [5].
Selv små doser daglig fysisk aktivitet, som fem minutter med rask gange eller omtrent 30 minutters roligere gange, reduserer risikoen for tidlig død generelt og spesielt knyttet til hjerte- og karsykdommer, sammenlignet med å være inaktiv [4].
God effekt av små doser - spesielt for deg som er inaktiv!
Det er ikke alle som kan, har tid til eller liker å trene. Nyere forskning viser at selv små bolker på under 10 minutter med hverdagsaktivitet gir store helsegevinster og senker dødeligheten [6]. For mange kan det være lettere å legge inn noen små doser av moderat til hard fysisk aktivitet i dagliglivet enn å ta seg en treningsøkt. Slike små aktivitetsdoser trenger verken planlegging, treningstøy eller spesielt utstyr - dette er helt lavterskel og enkelt å implementere i hverdagen!
Ahmadi og kolleger fant at selv små aktivitetsdoser med moderat til høy intensitet fysisk aktivitet på så lite som 1-5 minutter reduserte dødelighet og alvorlige kardiovaskulære hendelser med 29%, mens aktivitetsbolker på 5-10 minutter gav en reduksjon på 44% sammenlignet med de som hadde aktivitetsbolker på under 1 minutt. Episoder på under 1 minutt viste kun redusert risiko for alvorlige kardiovaskulære hendelser-risiko når minst 15 % av all aktivitet var av høy intensitet [7].
Hva betyr dette for deg? Jo, selv det å bytte sengetøy, gå til bussen eller bære handleposene hjem fra butikken kan gi positive helseeffekter sammenlignet med ingen aktivitet. Dess mer inaktiv du er, dess større er helseeffekten av slike aktivitetsbolker.
Tips til hvordan man enkelt kan komme i gang
En ting er sikkert: selv litt fysisk aktivitet er bedre enn ingenting! Alle som ikke allerede oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet vil få helsefordeler av å øke aktivitetsnivået sitt noe.
Her er noen eksempler på hvordan du kan øke aktivitetsnivået ditt:

Her er noen konkrete eksempler til hvordan du kan oppfylle Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet:

Energipauser
Stadig flere arbeidstakere tilbringer store deler av arbeidshverdagen stillesittende [7]. Store mengder stillesitting er assosiert med flere negative helseeffekter, inkludert økt dødelighet, samt økt forekomst av hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes type-2 [4]. Ved stillesittende arbeid er det viktig å bryte ut av det passive og statiske mønsteret med jevne mellomrom. Reis deg opp, gå gjerne en liten ekstra runde når du henter deg en kaffekopp og/eller gjør noen enkle øvelser på kontorplassen. Enkle øvelser kan øke konsentrasjonen og den kognitive funksjonen, og samtidig redusere spenninger, i tillegg til å redusere de negative effektene av stillesitting [8]. I ExorLive har vi utviklet flere øvelser spesielt tilpasset personer som har en stillesittende arbeidsdag.
Klikk på linken for å se et eksempel på en energipause.
Gi dine ansatte en energipause
Med pakken ExorLive Bedriftshelsetjeneste får dine ansatte tilgang til personlig tilpassede treningsprogram gjennom BHT Survey, i tillegg til ergonomiske råd og kontorøvelser. Treningsappen kan tilpasses etter deres ønsker.
Ta en titt på denne siden for mer informasjon: https://www.exorlive.com/no/survey/bht-survey
Kontakt oss gjerne på salg@exorlive.com eller (+47) 22 54 08 70
Bevisste aktive valg
Enhver form for fysisk aktivitet er verdifull, uansett alder eller livsfase. Her er noen eksempler på hvordan du kan ta bevisste valg og øke mengden fysisk aktivitet, enten du er hjemme, på jobb, på skolen eller andre steder i samfunnet.

Referanser:
[1] Caspersen CJ. Powel KE, Christenson GM, Physical activity, exercise, and physical fitness: definitions and distinctions for health-related research. Public Health Rep. 1985 Mar-Apr; 100(2): 126–131.
[2] Helsedirektoratet. Anbefalinger om fysisk aktivitet til voksne og eldre. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert mandag 9. mai 2022 [hentet søndag 23. juni 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/trening-og-fysisk-aktivitet/rad-om-fysisk-aktivitet/
[3] Helsedirektoratet. Nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet i forebygging og behandling. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2022 [hentet 23.06.24]. Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling
[4] Verdens helseorganisasjon (2020) WHO guidelines on physical activity and sedentary behaviour (who.int). Geneva: World Health Organization.
[5] Amerikanske helsemyndigheter (2018) Physical Activity Guidelines Advisory Committee. 2018 Scientific Report. Washington, DC: U.S. Department of Health and Human Services.
[6] Ahmadi, M. N., Hamer, M., Gill, J. M. R., Murphy, M., Sanders, J. P., Doherty, A., & Stamatakis, E. (2023). Brief bouts of device-measured intermittent lifestyle physical activity and its association with major adverse cardiovascular events and mortality in people who do not exercise: a prospective cohort study. The Lancet Public Health, 8(10), e800-e810. https://doi.org/10.1016/S2468-2667(23)00183-4
[7] Morseth, B., Jacobsen, B. K., Emaus, N., Wilsgaard, T., & Jørgensen, L. (2016). Secular trends and correlates of physical activity: The Tromsø Study 1979-2008. BMC Public Health, 16(1), 1215.
[8] Helsedirektoratet. Kva gjer stillesitjing med kroppen . [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert måndag 9. mai 2022 [henta fredag 28. juni 2024]. Tilgjengeleg frå: https://www.helsenorge.no/nn/trening-og-fysisk-aktivitet/hva-skjer-i-kroppen-nar-du-sitter-for-mye/
Prøv ExorLive gratis
Du får tilgang til hovedfunksjonene i 14 dager. Lag treningsprogram raskt og enkelt fra over 8000 øvelser med video. Demoversjonen er helt uforpliktende.
Eller kontakt oss
Vi er her for deg og hjelper deg gjerne med å finne løsningen som passer best.
Kontakt oss på (+47) 22 54 08 70 eller salg@exorlive.com