Fagartikler og øvelser < Artrose < Trening med artrose

Trening med artrose

Artrose er en vanlig sykdom. Den er kronisk, og belastningen både på enkeltmennesket og samfunnet er betydelig. Symptomer som smerte og redusert mobilitet kan blant annet påvirke ens evne til utføre daglige gjøremål eller å være fysisk aktiv. Dette kan resultere i inaktivitet, som leder inn i en ond sirkel av mer funksjonstap og smerte. Man kan derfor spørre seg hvorfor trening og fysisk aktivitet som regel er noe av det første helsepersonell anbefaler.

Da europeiske spesialister ble spurt om nytten av forskjellige former for behandlingved artrose, kom trening øverst på listen før artroplastikk, paracetamol, NSAIDpreparater (inflammasjonshemmende midler) og pasientopplæring (1).

Hvorfor trene med artrose?

Kroppen har et helt eget smertedempende system som blant annet kan aktiveres av fysisk trening. Først og fremst er muskelaktivitet i seg selv smertelindrende gjennom samme virkningsmekanismer som ved akupunktur. I tillegg produserer og frisetter vi endorfiner, et hormon, ved fysisk aktivitet. Dette hormonet i seg selv har tilsvarende effekt som morfin som er et kjemisk fremstilt smertehemmende preparat. 

Videre bidrar trening med å opprettholde muskulatur, skjelett og fysisk funksjonsevne. Gjennom blant annet å øke muskelstyrke og bedre nevromuskulær funksjon kan vi øke stabiliteten rundt leddene og dermed redusere belastningen i leddene (2). 

Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned, og dens viktigste oppgave med å gjøre det mulig for de harde knoklene å bevege seg mot hverandre blir hemmet. Trening forbedrer ikke bare muskelstyrken, men kan også bedre kvaliteten på brusken (3). 

Til tross for mye forskning er det ennå ikke funnet noen behandling som kan reversere leddforandringene ved etablert artrose, men treningen kan bremse videre utvikling på bakgrunn av ovennevnte begrunnelser (4). Til forskjell fra smertestillende medisiner eller kirurgiske grep som kun reduserer smerter har trening som bonus mange andre helsegevinster. I tillegg er trening ofte forbundet med vektnedgang noe som kan bidra med å redusere den totale belastningen på leddene.

Hvordan komme igang?

Det kan være vanskelig å finne riktig type aktivitet. Videre kan det være utfordrende å finne riktig balanse mellom belastning, hyppighet og hvile. Det er derfor viktig at treningen og den fysiske aktiviteten er tilpasset deg, ditt nivå og dine behov. Som første prioritet er det anbefalt å finne en aktivitet som er lystbetont og gjerne knyttet tett opp mot eget ønske og funksjonsmål. Sagt på en annen måte; er du glad i å gå turer i skogen, så er det kanskje nettopp det som er den beste aktiviteten for deg! Men for å kunne gjøre dette trygt og med et smil rundt munnen, må vi bygge opp kroppen til å tåle dette. Litt på samme måte som når profesjonelle skal løpe maraton krever det god planlegging og gradvis opptrening slik at kroppen tåler belastningen det kreves for å løpe et maraton.

Økt smerte kan forekomme i begynnelsen av treningsperioden. Det kan skyldes generell stølhet eller muskelverk som følge av aktiviteten, men er helt normalt. Har du ikke trent på veldig lenge kan dette kjennes alt fra noen dager til et par uker. Det kan da være lurt å kjenne etter om det er en ny smerte vs eller er lik den opprinnelige smerten. Treningen kan ofte kombineres eller suppleres med bruk av en eller annen form for smertelindring som f.eks. paracetamol eller NSAID-preparater. 

Når man har funnet hvilke aktivitet eller øvelser man skal gjøre er neste steg å gradvis øke belastning eller mengde på aktiviteten. Trening innebærer som regel om å utfordre kroppens “status quo”, og en gradvis økning innebærer at vi stadig utfordrer kroppens “status quo”, men det er denne gradvise progresjonen over tid som stimulerer kroppen til å tilpasse seg. Det er derfor normalt med ubehag. Som hovedregel kan man benytte seg av at det er akseptabelt så lenge smertene avtar etter treningen og ikke blir verre for hver dag.

Å finne den riktige balansen mellom økt belastning og mengde, og hvile er vanskelig. Ofte må man prøve og feile på veien før man finner den riktige balansen. Vær tålmodig hold kontinuiteten over tid så vil resultatene komme! Som man sier er trening ferskvare!

Kilder:

1) Pendleton, A. «EULAR recommendations for the management of knee osteoarthritis: report of a task force of the Standing Committee for International Clinical Studies Including Therapeutic Trials (ESCISIT)». Annals of the Rheumatic Diseases 59, nr. 12 (1. desember 2000): 936–44. https://doi.org/10.1136/ard.59.12.936.

2) Mikesky, A. E., A. Meyer, og K. L. Thompson. «Relationship between Quadriceps Strength and Rate of Loading during Gait in Women». Journal of Orthopaedic Research: Official Publication of the Orthopaedic Research Society 18, nr. 2 (mars 2000): 171–75. https://doi.org/10.1002/jor.1100180202.

3) Roos, Ewa M., og Leif Dahlberg. «Positive Effects of Moderate Exercise on Glycosaminoglycan Content in Knee Cartilage: A Four-Month, Randomized, Controlled Trial in Patients at Risk of Osteoarthritis». Arthritis and Rheumatism 52, nr. 11 (november 2005): 3507–14. https://doi.org/10.1002/art.21415.

4) Mikesky, Alan E., Steven A. Mazzuca, Kenneth D. Brandt, Susan M. Perkins, Teresa Damush, og Kathleen A. Lane. «Effects of Strength Training on the Incidence and Progression of Knee Osteoarthritis». Arthritis and Rheumatism 55, nr. 5 (15. oktober 2006): 690–99. https://doi.org/10.1002/art.22245.

Prøv ExorLive gratis

Du får tilgang til hovedfunksjonene i 14 dager. Lag treningsprogram raskt og enkelt fra over 8000 øvelser med video. Demoversjonen er helt uforpliktende.

Prøv gratis

Eller kontakt oss

Vi er her for deg og hjelper deg gjerne med å finne løsningen som passer best.
Kontakt oss på (+47) 22 54 08 70 eller salg@exorlive.com

Kontakt oss