Smerte og fysisk aktivitet

Hvorfor er fysisk aktivitet viktig?

Fysisk aktivitet bidrar til å opprettholde muskulatur, skjelett og fysisk funksjonsevne. Når man er fysisk aktiv skiller kroppen ut mange forskjellige gode stoffer. Disse stoffene kan bidra til smertelindring. I tillegg kan disse stoffene bidra til blant annet å redusere stress og muskelspenninger, bedre søvnkvaliteten og gi bedre humør. Til forskjell fra smertestillende medisiner som kun reduserer smerter har fysisk aktivitet mange andre helsegevinster.  Man kan si at fysisk aktivitet kan hjelpe med å åpne og nyttiggjøre seg av kroppens helt egne, naturlige medisinskap! Fysisk aktivitet er dermed en viktig del av smertebehandling, både om du har langvarige smerter eller skal rehabilitere etter en akutt skade eller operasjon.

Hvilken aktivitet bør man velge? 

Hvordan type aktivitet og trening du bør gjøre er avhengig av hvilken type plage du har. Er du for eksempel nylig operert eller har andre spesifikke muskel- sene eller leddplager, så finnes det flere øvelser og treningsprotokoller som anbefales som en viktig del av rehahbiliteringen.

Hvis du er plaget av langvarige smerter (les mer om langvarig smerter her) kan det derimot være vanskeligere å finne riktig type aktivitet. Videre kan det være utfordrende å finne riktig balanse mellom belastning, hyppighet og hvile. Det er derfor viktig at treningen og den fysiske aktivitet er tilpasset deg, ditt nivå og dine behov. Dette gjelder forøvrig for alle og all fysisk aktivitet, men kanskje i enda større grad ved langvarig smerte.

I tillegg anbefales det at den fysiske aktiviteten er lystbetont og gjerne knyttet tett opp mot eget ønske og funksjonsmål. Sagt på en annen måte; har du for eksempel et sterkt ønske om å kunne gå den ene fjellturen i sommer, så er det kanskje nettopp det som er den beste aktiviteten for deg! Men for å nå fjelltoppen trygt og med et smil rundt munnen, kreves det god planlegging og gradvis opptrening. Litt på samme måte som når profesjonelle fjellklatrere skal forberede kroppen på å bestige Mount Everest.

Ved smerte er ofte vevet i det smertefulle området sensitivisert og det kan faktisk blir værre om man unngår smerte helt. Dette kan virke merkelig, men det å faktisk bevege seg med litt smerte kan redusere frykt og desentitisere området som leder til mindre smerte.

Hvordan tilpasse treningen underveis?

Siden smerteopplevelse er individuelt kan det være praktisk smart å bruke en nummeriskskala (NRS) fra 0-10 for å monitorere ubehaget. På skalaen anses 1- 4 å være een "sikker sone". Fra 4 til 7 er den sonen det blir mest endringer. Over 7 så vil risken for økt, vedvarende ubehag være større. Det er alltid en balansegang og ingen fasitt, men fra 0 til 7 kan vi fint si er trygg sone å operere innen.

Hvordan øke aktivitetsnivået uten å øke smertene?

Når man har funnet hvilke aktivitet eller øvelser man skal gjøre er neste steg å gradvis øke belastning eller mengde på aktiviteten. Man må med andre ord skape en gradvis progresjon. Det er denne gradvise progresjonen over tid som stimulerer kroppen til å tilpasse seg. Litt på samme måte som når man soler seg, men ikke ønsker å bli solbrent. Å finne den riktige balansen mellom økt belastning og mengde, og hvile er vanskelig. Ofte må man prøve og feile på veien før man finner den riktige balansen.

Ved langvarige smerter, der nervesystemet kan ha blitt overbeskyttende, kan riktig dose fysisk aktivitet altså bidra til å lære nervesystemet til å bli mindre beskyttende igjen. Det høres kanskje "enkelt" ut, men i praksis er det ikke alltid det. Håper disse artiklene kan hjelpe deg i din situasjon og ta heller kontakt med fysioterapeut eller annen helsepersonell om du trenger veiledning.