Fallforebygging

Om fall og fallrelaterte skader

Fall, og skader relatert til fall, er et stort og økende helseproblem verden over (1). Fall defineres som “en uventet hendelse hvor personen havner på bakken, gulvet eller på et lavere nivå uavhengig av om skade inntreffer eller ikke” (2).

En av tre personer over 65 år faller årlig (3). 40-60 % av disse fallene krever medisinsk oppfølging og 13 % resulterer i bruddskader (4). Ettersom antall eldre over 65 år øker, øker også antall fall og sykehusinnleggelser. I USA har de sett at antall fallrelaterte dødsfall i denne aldersgruppen har økt med 30 % fra 2007 til 2016 (5).

Fall kan gi en rekke negative konsekvenser også på sikt. Mange får økt frykt for å falle, noe som kan bidra til økt inaktivitet og økende funksjonsnedsettelser. Fall vil dermed gi økt risiko for nytt fall. Mange eldre vil i tillegg isolere seg og få nedsatt livskvalitet.

Tall fra Skandinavia

I dag er nærmere 20 % av befolkningen i Skandinavia over 67 år, og det blir flere eldre i årene som kommer. Ca. 240 000 eldre faller i Norge per år. Dette er et tall som trolig er noe underrapportert. SKR (Sveriges kommuner og regioner) rapporterer at rundt 300 000 personer oppsøker spesialisthelsetjenesten i Sverige grunnet fallrelaterte skader. 66 828 av disse ble lagt inn på sykehus og 1000 personer avgikk med døden som følge av fallrelatert skade i 2017 (6).

I 2017 var 28 % av all skadebehandling av personer over 80 år i Norge grunnet brudd, og både Danmark og Norge rapporterer behandling av over 9000 hoftebrudd hvert år (7,8). Behandlingen og rehabiliteringen som følger av ett hoftebrudd koster i gjennomsnitt ca. 500 000 norske kroner bare det første året (9). Oppdaterte tall på dødelighet som følge av hoftebrudd er rapportert å være 22 % innen det første året etter bruddskaden inntraff (10).

Risikofaktorer for fall

En rekke aldersrelaterte forandringer bidrar til økt risiko for fall, og et fall er ofte forårsaket av en kombinasjon av flere risikofaktorer (11).
Dette inkluderer blant annet redusert muskelstyrke, dårligere syn, nedsatt balanse, nedsatt reaksjonsevne og redusert kognitiv funksjon.

Ganghastighet kan brukes for å indikere grad av fallrisiko, og man ser at personer med en foretrukket ganghastighet på < 1 m/s har betydelig økt fallrisiko (12).

Figur 1: De viktigste risikofaktorene for fall.

‍Illustrasjonen er basert på informasjon fra e-læringskurset BASIS.
Trening som tiltak for forebygging av fall:

‍Fallforebyggende tiltak kan redusere antall fall betraktelig, og fysisk aktivitet anses som det viktigste tiltaket. I en Cochrane-studie fra 2019 som inkluderte 108 kontrollerte randomiserte studier med til sammen 23 407 deltakere, konkluderte de med at trening resulterer i færre fall totalt og at færre vil falle (13).

På bakgrunn av studiene hvor intervensjonen bestod av en kombinasjon av balansetrening, funksjonell trening og styrketrening, ble det rapportert en sannsynlig reduksjon i antall fall med opptil 34 %. Antall personer som falt én eller flere ganger ble redusert med opptil 22 %. Cochrane-studien rapporterte at trening (alle typer) vil kunne redusere antall fall per år med 195 per 1000 fall (13).

Trening forebygger altså fall hos eldre, og dermed også skader relatert til fall. (2,13) Det er rapportert at trening kan redusere risikoen for hoftebrudd, men tallene varierer og evidensen i studiene som rapporterer tall på dette per nå er lav (13).

Regelmessig trening av styrke og balanse vil kunne øke ganghastigheten, noe man har sett at har nær sammenheng med fallrisiko. Trening vil også ha positiv påvirkning på oppmerksomhet, planlegging og problemløsing, samt forebygge en rekke andre sykdommer (2).

De nasjonale anbefalingene er at de som er ustø eller har nedsatt gangfunksjon burde trene balanse- og styrkeøvelser flere ganger i uka, i tillegg til de generelle anbefalingene for fysisk aktivitet.

Bruk av digitale verktøy innenfor fallforebygging:

Bruk av digitale hjelpemidler som treningsapper kan gjøre treningen mer tilgjengelig for brukerne, og treningen kan lettere gjennomføres hjemme eller på institusjoner, både veiledet, ikke-veiledet, i gruppe og individuelt. En studie fra Norge har vist av bruk av treningsapp er et fint hjelpemiddel for både instruktør/veileder og bruker (14). Det kan også være et kostnadseffektivt alternativ.

ExorLive tilbyr flere løsninger som kan tilpasses ulike brukere, institusjoner og kommuner. Blant annet har vi i med samarbeid med Ragna Skipstad fra FYSIOklinikken og Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og Helse utviklet “SeniorLive”. Dette er treningsvideoer til musikk som inneholder utvalgte øvelser fra forskningsstudier på eldre og fallforebygging. Les mer og se eksempler på videoene her.

Vi har også produkter som ExorLive Assistant hvor en hjelpepleier/instruktør kan veilede og registrere treningen sammen med brukeren, samt vår egen appløsning ExorLive GO hvor brukeren kan få tilsendt tilpassede treningsprogram enten via fysioterapeut eller et kartleggingsverktøy (survey) som er innebygd i løsningen.

Forslag til treningsprogram

I ExorLive har vi flere ferdiglagde programforslag for eldre med fokus på funksjonell styrketrening, samt programforslag med større fokus på balansetrening og fallforebygging.

Vi har også program til musikk for eldre kalt SeniorLive som er laget i samarbeid med fysioterapeut Ragna Skipstad og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Eldre: Styrketrening stående
Eldre: Funksjonstrening
Den superspreke senioren: Balansetrening
SeniorLive: Sittende bevegelser
Kilder:
  1. Morseth, B., Jacobsen, B. K., Emaus, N., Wilsgaard, T., & Jørgensen, L. (2016). Secular trends and correlates of physical activity: The Tromsø Study 1979-2008. BMC Public Health, 16(1), 1215.

  2. Holtermann, A., Schellewald, V., Mathiassen, S. E., Gupta, N., Pinder, A., Punakallio, A., ... & Enquist, H. (2017). A practical guidance for assessments of sedentary behavior at work: A PEROSH initiative. Applied ergonomics, 63, 41-52.

  3. Dunstan, D. W., Howard, B., Healy, G. N., & Owen, N. (2012). Too much sitting–a health hazard. Diabetes research and clinical practice, 97(3), 368-376.

  4. Bahr, R. (2009). Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling.

Prøv ExorLive gratis

Du får tilgang til hovedfunksjonene i 14 dager. Lag treningsprogram raskt og enkelt fra over 8000 øvelser med video. Demoversjonen er helt uforpliktende.

Prøv gratis

Eller kontakt oss

Vi er her for deg og hjelper deg gjerne med å finne løsningen som passer best.
Kontakt oss på (+47) 22 54 08 70 eller salg@exorlive.com

Kontakt oss