Fagartikler og øvelser < Kreft < Kreft, forekomst og behandling
Kreft, forekomst og behandling
Kreft er en skremmende sykdom for de aller fleste av oss. Det er naturlig å ville vite mer om sykdommen hvis den har rammet deg eller noen du kjenner.
Kreft er ikke bare én sykdom, men en samlebetegnelse på mer enn 200 ulike sykdommer. Kreft oppstår når cellene våre begynner å vokse ukontrollert, og cellene kan vokse inn i og skade vev og organer som ligger rundt.
Etter hvert som kreftcellene fortsetter å dele seg, lages en kreftsvulst i organet der den ukontrollerte veksten startet. Kreftsvulsten får navn ut fra den type celler som er i ukontrollert vekst - for eksempel gir ukontrollert vekst i tykktarmscellene tykktarmskreft, mens ukontrollert vekst i brystet gir brystkreft (primærvulst). Kreftceller kan spre seg til andre steder i kroppen via blod- eller lymfesystemet (metastaser) [1].
Det er fremdeles usikkerhet knyttet til hvorfor kreft oppstår ved de fleste kreftformene. Den ledende teorien er at indre og ytre faktorer kan øke risikoen for kreft [2]:
Indre faktorer: mutasjoner (forandringer) som oppstår grunnet tilfeldige feil i DNA-et (arvestoffet) vårt. Disse feilene kan være nedarvet fra foreldrene våre. Vitenskapen anslår at kun 5-10% av krefttilfellene skyldes slike nedarvede genfeil.
Ytre faktorer: mutasjoner som oppstår ved at DNAet vårt tar skade av ulike ytre faktorer, som for eksempel UV-stråler, infeksjoner, forurensning, tobakksbruk, høyt alkoholinntak, overvekt, usunt kosthold og fysisk inaktivitet. Vitenskapen anslår at ytre faktorer bidrar til utvikling av 70-90% av de mest vanlige kreftformene.
Det er imidlertid viktig å påpeke at ikke alle som utsettes for disse kreftfremkallende faktorene, får kreft. Men noen av oss er mer sårbare enn andre på grunn av nedarvede, genetiske forhold. Faktisk spiller også flaks/uflaks inn her: uflaks er knyttet til utviklingen av 10-30% av de vanligste kreftformene [2].
Forekomst
Én av tre personer får kreft, alle blir berørt.
I 2019 fikk nærmere 37.000 nordmenn beskjeden «du har kreft». Dette er mer enn dobbelt så mange som for 50 år siden, et tall som er forventet å stige med 1-2% årlig. Til tross for denne veksten, så er det nå flere som overlever eller lever lenger og bedre med sin diagnose, takket være mer fokus på forebygging og bedre metoder for å diagnostisere og behandle kreft.
Det at flere blir friske eller lever lengre med sin kreft, betyr at antallet "kreftoverlevere" øker kraftig. I 2021 var det mer enn 315.000 personer i Norge som lever etter eller med en kreftdiagnose; over 100.000 flere enn for 10 år siden [3].
De vanligste formene for kreft:
I 2021 var dette de vanligste formene for kreft (antall nye tilfeller i parentes):
Prostatakreft (5188)
Brystkreft (4023, både kvinner og menn)
Lungekreft (3499)
Tykktarmskreft (3204)
Hudkreft, ikke-melanom (3097)
De fire vanligste kreftformene stod for 43 % av alle krefttilfellene som ble diagnostisert i 2021.
Behandling av kreft
Heldigvis er det slik at stadig flere blir helt friske fra kreft, og mange av de som har kreft lever lenger og med bedre livskvalitet enn tidligere. Dette skyldes en kombinasjon av bedre metoder for å oppdage og diagnostisere kreft ved et tidlig stadium, samt flere, bedre og mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene.
Kreftbehandling deles inn i tre hovedkategorier: kirurgi, stråling og medisinsk behandling (inkludert cellegift, immunterapi og hormonbehandling). Hvilken type behandling man mottar varierer fra pasient til pasient og fra kreftform til kreftform. Ofte behandles man med en kombinasjon av de ulike behandlingsformene.
Behandlingen gis enten med kurativt formål (med mål om å kurere sykdommen) eller palliativt formål (lindrende behandling med mål om å bremse kreftsykdommen, redusere symptomer og bedre livskvalitet til de med kreft som ikke kan kureres) [1].
Referanse:
[1] ‘What is Cancer? | Cancer Basics | American Cancer Society’. https://www.cancer.org/treatment/understanding-your-diagnosis/what-is-cancer.html (accessed Jan. 25, 2023).
[2] S. Wu, S. Powers, W. Zhu, and Y. A. Hannun, ‘Substantial contribution of extrinsic risk factors to cancer development’, Nature, vol. 529, no. 7584, pp. 43–47, Jan. 2016, doi: 10.1038/nature16166.
[3] ‘Kreftregisteret’. https://www.kreftregisteret.no/ (accessed Jan. 25, 2023).
Prøv ExorLive gratis
Du får tilgang til hovedfunksjonene i 14 dager. Lag treningsprogram raskt og enkelt fra over 8000 øvelser med video. Demoversjonen er helt uforpliktende.
Eller kontakt oss
Vi er her for deg og hjelper deg gjerne med å finne løsningen som passer best.
Kontakt oss på (+47) 22 54 08 70 eller salg@exorlive.com