Forsiktighetsregler og tilpasninger

Det er noen symptomer eller tilstander som kan begrense din mulighet for fysisk aktivitet og trening under eller etter kreftbehandling (videre kalt kontraindikasjoner). For eksempel er det noen typer cellegift som virker inn på hjertemuskulaturen. Dersom du får eller har fått en slik type cellegift, så skal legen din ha informert deg om det. Under behandling og de første 4–6 ukene etter avsluttet behandling med slike typer cellegift, anbefales trening med lav til moderat intensitet (altså trening der pulsen ikke blir så høy). Ved første legekontroll etter avsluttet behandling vil legen vurdere om disse begrensningene skal opprettholdes [1].

Hvis du har noen av de absolutte kontraindikasjonene anbefales det at du venter med aktiviteter og trening med høy intensitet til du har snakket med helsepersonell. Kjenn etter - en gåtur i frisk luft og i lavt til moderat tempo kan likevel være godt for deg.

Dersom du har noen av de relative kontraindikasjonene så er det viktig at du lytter godt til hvordan kroppen føles og lar dagsformen styre intensitet og varighet, fremfor at du følger treningsplanen din slavisk. Dersom du følger kroppens signaler, er det trygt for deg å trene - både med høy og lav treningsintensitet. 

Oppsummert er fysisk aktivitet med lav-til-moderat intensitet trygt; både ved absolutte og relative kontraindikasjoner, og kan gjøre deg godt! Husk bare å lytte til kroppen underveis og etter aktiviteten, slik at du kan kjenne hvor godt kroppen din håndterte aktiviteten og gjøre eventuelle justeringer til neste gang. Det er viktig at du kjenner hvordan kroppen føles og lar den styre hvor hardt du klarer å trene, fremfor å følge en treningsplan slavisk. 

Fysisk aktivitet ved utmattelse/fatigue

Regelmessig fysisk aktivitet og trening kan redusere utmattelse og er det mest effektive tiltaket mot langvarig utmattelse hos kreftpasienter [2], [3].

For å forebygge eller redusere utmattelse, anbefales personer som har/har hatt kreft å trene [4]:

• tre ukentlige økter med utholdenhetstrening med minst moderat intensitet

• og styrketrening to til tre ganger per uke.

Treningen kan trygt gjennomføres ved høy og/eller lav-til-moderat intensitet; det viktigste er at du finner en treningsform og intensitet som du liker nok til at aktiviteten gjennomføres regelmessig [3]!

Husk bare på at dagsformen varierer for alle, så tilpass treningen til din dagsform. For mye og for lite trening kan forverre fatigue, og det er derfor viktig å finne et passende nivå (frekvens og intensitet) som passer deg der du er akkurat nå, og en god balanse mellom aktivitet og hvile. Tenk langsiktig (måneder) og øk aktiviteten gradvis og forsiktig gjennom en periode [2].

Fysisk aktivitet ved skjelettmetastaser

Generelt sett så anbefales personer med skjelettmetastaser å være så fysisk aktive som mulig innenfor sin smertegrense [5].

Dersom du har skjelettmetastaser som gir økt risiko for brudd, anbefales du å få en vurdering fra din behandlende lege om hvilke forholdsregler du bør følge. Dersom du har smerter ved vektbærende aktiviteter (stå, gå), bør helsepersonell kontaktes for å få en individuell vurdering og plan for hva som er trygt for deg å gjøre. Bilder av skjelettet og gjennomgang med radiolog bør i så tilfelle søkes i første omgang.

Dette betyr imidlertid ikke at du skal forbli stillesittende: mangel på fysisk aktivitet kan føre til muskeltap og redusert fysisk funksjon, som videre kan øke risikoen for beinbrudd og beinsmerter.

Generelt skal du følge retningslinjer for belastning fra ortoped/onkolog; som oftest gjelder det å belaste til smertegrensen. Vær så fysisk aktiv som forholdene og smertene dine tillater. Det aksepteres noe økning av smerte under belastning, men smertene skal ikke vedvare over tid etter at belastningen er opphørt, eller bli markant verre. Du skal være spesielt oppmerksom på endringer eller økende symptomer [5],[6].

Anbefalinger [5]: 

• unngå belastning av kroppsdelen(e) som er rammet av skjelettmetastaser

• ved stabil sykdom anbefales statisk styrketrening av rammet område, for å opprettholde funksjon og bevegelighet

• velg styrkeøvelser for de deler av kroppen som ikke er rammet for å opprettholde funksjon

• tren balansen for å forebygge fall

• unngå aktiviteter med stor risiko for fall og skader (hesteridning, vannski, slalåm…) 

• velg aktiviteter med lav risiko for feilbelastning og skader, for eksempel styrketrening i apparater fremfor frivekter

• begrens øvelser som gir stor vridning i metastaseområdet (enkelte yoga-twister, golf, tennis…)

• begrens bevegelser som gir smerte, oppsøk medisinsk hjelp dersom smertene vedvarer etter avsluttet aktivitet