Kreft

Kreftsvulsten får navn ut fra den type celler som er i ukontrollert vekst - for eksempel gir ukontrollert vekst i tykktarmscellene tykktarmskreft, mens ukontrollert vekst i brystet gir brystkreft (primærvulst). Kreftceller kan spre seg til andre steder i kroppen via blod- eller lymfesystemet (metastaser) [1]. 

Det er fremdeles usikkerhet knyttet til hvorfor kreft oppstår ved de fleste kreftformene. Den ledende teorien er at indre og ytre faktorer kan øke risikoen for kreft [2]:

• Indre faktorer: mutasjoner (forandringer) som oppstår grunnet tilfeldige feil i DNA-et (arvestoffet) vårt. Disse feilene kan være nedarvet fra foreldrene våre. Vitenskapen anslår at kun 5-10% av krefttilfellene skyldes slike nedarvede genfeil.

• Ytre faktorer: mutasjoner som oppstår ved at DNAet vårt tar skade av ulike ytre faktorer, som for eksempel UV-stråler, infeksjoner, forurensning, tobakksbruk, høyt alkoholinntak, overvekt, usunt kosthold og fysisk inaktivitet. Vitenskapen anslår at ytre faktorer bidrar til utvikling av 70-90% av de mest vanlige kreftformene. 

Det er imidlertid viktig å påpeke at ikke alle som utsettes for disse kreftfremkallende faktorene, får kreft. Men noen av oss er mer sårbare enn andre på grunn av nedarvede, genetiske forhold. Faktisk spiller også flaks/uflaks inn her: uflaks er knyttet til utviklingen av 10-30% av de vanligste kreftformene [2].

Forekomst

Én av tre personer får kreft, alle blir berørt.

I 2019 fikk nærmere 37.000 nordmenn beskjeden «du har kreft». Dette er mer enn dobbelt så mange som for 50 år siden, et tall som er forventet å stige med 1-2% årlig. Til tross for denne veksten, så er det nå flere som overlever eller lever lenger og bedre med sin diagnose, takket være mer fokus på forebygging og bedre metoder for å diagnostisere og behandle kreft.

Det at flere blir friske eller lever lengre med sin kreft, betyr at antallet "kreftoverlevere" øker kraftig. I 2021 var det mer enn 315.000 personer i Norge som lever etter eller med en kreftdiagnose; over 100.000 flere enn for 10 år siden [3].

De vanligste formene for kreft:

I 2021 var dette de vanligste formene for kreft (antall nye tilfeller i parentes):

1. Prostatakreft (5188)

2. Brystkreft (4023, både kvinner og menn)

3. Lungekreft (3499)

4. Tykktarmskreft (3204)

5. Hudkreft, ikke-melanom (3097)

De fire vanligste kreftformene stod for 43 % av alle krefttilfellene som ble diagnostisert i 2021.

Behandling av kreft

Heldigvis er det slik at stadig flere blir helt friske fra kreft, og mange av de som har kreft lever lenger og med bedre livskvalitet enn tidligere. Dette skyldes en kombinasjon av bedre metoder for å oppdage og diagnostisere kreft ved et tidlig stadium, samt flere, bedre og mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene.

Kreftbehandling deles inn i tre hovedkategorier: kirurgi, stråling og medisinsk behandling (inkludert cellegift, immunterapi og hormonbehandling). Hvilken type behandling man mottar varierer fra pasient til pasient og fra kreftform til kreftform. Ofte behandles man med en kombinasjon av de ulike behandlingsformene.

Behandlingen gis enten med kurativt formål (med mål om å kurere sykdommen) eller palliativt formål (lindrende behandling med mål om å bremse kreftsykdommen, redusere symptomer og bedre livskvalitet til de med kreft som ikke kan kureres) [1]. 

Seneffekter kan være av både kroppslig, psykologisk eller sosial art, og kan ha ulik alvorlighetsgrad og ulik grad av innvirkning på den enkelte pasient [3]. Smerte, hormonforstyrrelser, vedvarende trøtthet (fatigue), kognitive utfordringer, angst og depresjon, muskel- og skjelettskader, perifere neuropatier, utvikling av tilleggslidelser (hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, overvekt benskjørhet, ny kreftsykdom), vansker med å delta i yrkes-, sosial- og familieliv er eksempler på utfordringer som dessverre ikke er uvanlige i forbindelse med kreftbehandling [5].

Blant annet er hele 30-40% av kreftoverlevere i arbeidsfør alder ikke i stand til å komme tilbake til arbeidslivet på grunn av seneffekter etter kreftbehandling [6].

Snakk med fastlegen din om mulige tiltak som kan bidra til å redusere dine seneffekter.

Det er imidlertid viktig å påpeke at ikke alle kreftpasienter vil utvikle seneffekter. De som utvikler seneffekter har ofte gjennomgått intensiv kreftbehandling med strålebehandling og/eller cellegiftbehandling, men også kirurgisk kreftbehandling kan gi seneffekter.

Utvikling av seneffekter er derfor avhengig av kreftform, hvor i kroppen kreften var lokalisert, og hva slags kreftbehandling som ble gitt. Også forhold ved personen som har gjennomgått kreftbehandlingen kan være av betydning for om seneffekter utvikles [7].

Utmattelse kan opptre i alle faser av et kreftforløp, og vi skiller mellom akutt og langvarig/kronisk utmattelse: 

Akutt utmattelse er relatert til sykdommen eller behandlingen. Mange opplever at fatigue avtar når behandlingen er avsluttet.

Langvarig/kronisk utmattelse er trøtthet som varer mer enn seks måneder etter at behandling er avsluttet og det ikke lenger er tegn til aktiv sykdom. Dette defineres da som en seneffekt. Noen opplever at tretthetssymptomer melder seg først en tid etter at kreftbehandling er over og de har følt seg friske en stund.

Utmattelse varierer fra person til person. Noen kan ha lett redusert energi i hverdagen, mens andre er mer eller mindre sengeliggende. Mange befinner seg i en tilstand midt imellom. Hva som gjør at man føler seg utmattet er også forskjellig fra person til person.

Utmattelse er ikke nødvendigvis synlig for andre, hvilket gjør tilstanden utfordrende å leve med for den som er rammet. 

Årsakene til utmattelse i forbindelse med kreft og kreftbehandling kan være mange, og er ofte sammensatt [9]:

Under følger noen eksempler på hvordan personer med utmattelse/fatigue beskriver tilstanden [8]:

• Nedstemthet

• Konsentrasjonsvansker

• Utilpasshet

• Hukommelsessvikt (særlig Korttidshukommelsen)

• Kjedsomhet

• Tretthet

• Utmattelse

• Kraftløshet

• Energiløshet

• Døsighet

• En subjektiv følelse av at noe er galt med kroppen

• Kroppslig ubehag og redusert funksjon
  
  

Generelle råd ved utmattelse

Det er ingen metode som kan kurere utmattelse, men det finnes en rekke tiltak som du kan gjøre selv for å mestre og leve bedre med denne tilstanden. Det følgende er ment som generelle råd som ikke vil passe for alle. Disse rådene er basert på resultater av studier, erfaringer fra kreftpasienter og anbefalinger fra eksperter. Det anbefales at du selv vurderer hva som kan passe best for deg, samt at du forteller om plagene til din fastlege selvom det kan oppleves vanskelig å snakke om dette. Da kan dere sammen komme fram til hvilke tiltak som kan være mest aktuelle for deg i din situasjon og spesielt om det er noen tiltak du bør unngå [10]:

• Forsøk å akseptere at du ikke har energi til å gjøre alt du gjorde før

• Planlegg dagens aktiviteter og gjør først de aktivitetene som er viktigst for deg og som gir deg glede

• Tilstreb å leve et mest mulig regelmessig liv

• Prøv å planlegge dagen slik at du har tid til å hvile

• Ta heller flere små pauser i løpet av dagen enn få og lange

• Hvil etter at du har gjennomført en anstrengende aktivitet

• Sett deg realistiske mål og prøv å glede deg over det du klarer

• Forsøk å få oversikt over hvilke aktiviteter som gjør deg spesielt trøtt/utmattet og begrens disse i den grad det er mulig eller spre dem utover et lengre tidsrom

• Vurder hva som er viktig for deg at du gjør selv og hva du kan overlate til andre

• Regn med å bli trøtt etter at du har gjort en anstrengelse selv om du opplever aktiviteten i seg selv som positiv.

Det kan være nyttig å forsøke å tilpasse hverdagen til et lavere energinivå enn før sykdommen, samt redusere kravene i dagliglivet; sannsynligvis lettere sagt enn gjort!

Mange ønsker seg raskt tilbake til det funksjonsnivået de hadde før kreftsykdommen, og syns derfor det er utfordrende at funksjonen og energinivået er nedsatt i lang tid etter at behandlingen er overstått.

Forsøk å danne deg oversikt over de aktiviteter og gjøremål som gir og tar energi. Kanskje blir du overrasket over hvor mye energi det krever av deg å gjøre hyggelige aktiviteter, som eksempelvis å sosialisere med venner?

Hvordan kan du tilrettelegge for et sosialt liv uten at det går på bekostning av energien din? Kanskje kan du avtale varighet på forhånd slik at ikke treffene blir så altfor lange? Eller kan dere møtes en plass med lite folk og lite støy? Lag deg en oversikt slik at du på sikt lettere klarer å ta gode valg for deg selv. I mellomtiden er aksept et godt utgangspunkt for et godt liv med fatigue.

Aksept handler ikke om at du må like situasjonen, men at du aksepterer at situasjonen er slik akkurat nå. Da kan du begynne å jobbe med kroppen i stedet for imot.

Dette kan du gjøre selv

Utmattelse eller tretthetsfølelse kalles også fatigue og er en vanlig tilstand under og etter kreftsykdom.

Fysisk aktivitet kan være til stor nytte for deg som har eller har hatt kreft, også dersom du lever med en kreftsykdom du ikke kan bli kvitt. Fysisk aktivitet anbefales som rehabilitering både underveis i kreftbehandlingen og i tiden etterpå, og kan gi mange helsefordeler.

Ikke minst kan fysisk aktivitet bidra til en følelse av mestring og kontroll i en situasjon som ellers kan være preget av sykdom, behandling, hyppige avtaler på sykehuset og maktesløshet.

Fra "Hvil og ta det med ro" til "Beveg deg så mye du kan"

Dersom du hadde fått kreft for 30-40 år siden, ville du blitt anbefalt å hvile og ta det med ro. Mye har heldigvis skjedd siden den gang og i dag vet vi heldigvis at systematisk trening tilpasset deg både er trygt og har en lang rekke potensielle gevinster før, under og etter behandling.

Fysisk aktivitet er en vidundermedisin som blant annet kan [11]:

Summen av disse helsegevinstene kan føre til at du får mindre behov for andre helsetjenester og at du kommer deg raskere tilbake til en "normal" hverdag og i arbeid dersom du er yrkesaktiv. I tillegg viser mer og mer forskning at dersom du klarer å være regelmessig fysisk aktiv, så kan det øke sjansene dine for å leve lenger etter en kreftdiagnose (ved bryst-, tykktarm- og prostatakreft) [12].

Altså: den fysiske aktiviteten som gjøres etter at du har fått kreft kan øke sjansene for å overleve enkelte kreftformer - det er med andre ord aldri for sent å komme i gang!

Enkelt oppsummert kan vi si at en fysisk aktiv livsstil etter at du har fått en kreftdiagnose potensielt kan føre til at du opplever bedre helse og livskvalitet, samt og færre plager av sykdommen og behandlingen enn dersom du er inaktiv.

Gå mer, sitt mindre

Vær fysisk aktiv som del av hverdagslivet – gå mer og sitt mindre (World Cancer Research Fund, 2018).

Sitatet ovenfor oppsummerer anbefalingene om fysisk aktivitet ved kreft på en lettfattelig og god måte. Bak denne nokså enkle oppfordringen og de gjeldende anbefalingene om fysisk aktivitet ved kreft, ligger masse arbeid fra vitenskapelige rapporter ledet av verdens fremste kreftforskere.

Anbefalingene for fysisk aktivitet ved kreft er i stor grad de samme som til den generelle befolkningen, det vil si [13]:

• Fysisk aktivitet med moderat intensitet (dvs. aktiviteter som medfører noe raskere pust enn ved hvile) i minst 150-300 minutter hver uke

• Eller minst 75-150 minutter trening per uke med høy intensitet (dvs. aktiviteter som medfører at du puster mye raskere enn ved hvile)

• Eller en kombinasjon av aktiviteter med moderat og høy intensitet

• Styrketrening minst 2 dager i uken, der kroppens store muskelgrupper (musklene i bein, armer, mage, skulder og rygg) tas i bruk.

Altså, minimum 30 minutter med fysisk aktivitet daglig som gjør at du må puste litt eller mye mer enn vanlig, som kan være alt fra husarbeid, gåturer og dansing til jogging og sykling.  En kombinasjon av utholdenhets- og styrketrening virker å ha størst positiv effekt sammenlignet med kun én treningsform alene [14]. 

Kanskje virker disse anbefalingene uoverkommelige i den situasjonen du står i nå og/eller dersom du aldri har trent før. Da kan det være en fin påminner; alt er bedre enn ingenting, selv aktiviteter med lav intensitet! En rusletur i frisk luft og dagslys, noen lette knebøy eller rolige yogaøvelser kan kjennes godt og er fine måter å bryte opp lange sammenhengende perioder med stillesitting på.

Samtidig er det ekstra viktig at du nå lytter godt til kroppen: du klarer muligens ikke like mye nå som det du klarte før du ble kreftsyk. Et sentralt stikkord er at fysisk aktivitet bør være individtilpasset, altså at type aktivitet, mengden aktivitet og hvor hard aktiviteten er, bør være tilpasset deg, dagsformen din, dine symptomer, ditt utgangspunkt og den livssituasjonen du befinner deg i nå.

Finn en god balanse mellom aktivitet og hvile og lytt til kroppen!

Hvorfor er fysisk aktivitet viktig for DEG?

Tenk gjerne over hvorfor det er viktig for deg å være fysisk aktiv og trene. Ofte er det enklere å legge inn tid og rom for regelmessig trening og fysisk aktivitet i hverdagen dersom du finner ut hva som motiverer akkurat deg. Kan det være at du ønsker å være i god nok form til å kunne leke med barn/barnebarn? Har du et mål om å gjennomføre et løp, en konkurranse, eller bestige en fjelltopp? Eller ønsker du å være sterk nok til å kunne ta vare på deg selv i årene fremover? Er motivasjonen din at du ønsker å være sprek nok til å gå på ski i påsken? Tenk litt gjennom hvorfor en sterk og velfungerende kropp er viktig for deg!

Uansett utgangspunkt: det viktigste du selv kan gjøre nå er å begrense stillesitting! Vit at selv aktiviteter med lav intensitet (dvs. aktiviteter der du kun beveger deg litt mer enn å være helt i ro) kan gi helsefordeler dersom alternativet er å være inaktiv. Start gjerne i det små og øk gradvis dersom du er nybegynner eller usikker på din kapasitet akkurat nå, og finn gjerne aktiviteter som er lystbetont å gjøre. Da er sannsynligheten nemlig større for at du klarer å være fysisk aktiv med en viss kontinuitet, enn dersom du må pine deg gjennom en aktivitet som du egentlig ikke kan fordra. 

Husk at det er aldri for sent å begynne og den aller beste formen for fysisk aktivitet er den aktiviteten du faktisk gjennomfører!

Restitusjon og hvile

Ved styrketrening eller kondisjonstrening med moderat til høy intensitet vil musklenes funksjon reduseres under og etter treningsøkten, for så å bygge seg opp til å bli sterkere etter at kroppen har fått hvile. Etter at du har trent er det derfor viktig at muskulaturen får mulighet til å hente seg inn igjen. Du vil da over tid kunne oppnå en bedring av den opprinnelige muskelfunksjonen. Dette kalles restitusjon. Det betyr for eksempel at du etter en styrketreningsøkt for beina bør gi disse musklene mulighet til å hvile i 2–4 dager avhengig hvor hardt du har trent. Under disse hviledagene kan du trene andre muskelgrupper, for eksempel overkropp, eller kondisjon.

Under og etter kreftbehandling vil behovet for restitusjon og hvile mellom treningsøktene bli enda viktigere, ettersom kroppen din blir eller har blitt utsatt for behandling som kan redusere musklenes evne til å hente seg inn igjen. I disse periodene er det ekstra viktig å sørge for godt kosthold (se Helsedirektoratets generelle anbefalinger for et sunt kosthold), samt nok søvn og hvile mellom treningsøktene (se Helsedirektoratets Gode råd for bedre søvn).

Under behandling og de første 4–6 ukene etter avsluttet behandling med slike typer cellegift, anbefales trening med lav til moderat intensitet (altså trening der pulsen ikke blir så høy). Ved første legekontroll etter avsluttet behandling vil legen vurdere om disse begrensningene skal opprettholdes [15].

Hvis du har noen av de absolutte kontraindikasjonene anbefales det at du venter med aktiviteter og trening med høy intensitet til du har snakket med helsepersonell. Kjenn etter - en gåtur i frisk luft og i lavt til moderat tempo kan likevel være godt for deg.

Dersom du har noen av de relative kontraindikasjonene så er det viktig at du lytter godt til hvordan kroppen føles og lar dagsformen styre intensitet og varighet, fremfor at du følger treningsplanen din slavisk. Dersom du følger kroppens signaler, er det trygt for deg å trene - både med høy og lav treningsintensitet. 

Oppsummert er fysisk aktivitet med lav-til-moderat intensitet trygt; både ved absolutte og relative kontraindikasjoner, og kan gjøre deg godt! Husk bare å lytte til kroppen underveis og etter aktiviteten, slik at du kan kjenne hvor godt kroppen din håndterte aktiviteten og gjøre eventuelle justeringer til neste gang. Det er viktig at du kjenner hvordan kroppen føles og lar den styre hvor hardt du klarer å trene, fremfor å følge en treningsplan slavisk. 

Fysisk aktivitet ved utmattelse/fatigue

Regelmessig fysisk aktivitet og trening kan redusere utmattelse og er det mest effektive tiltaket mot langvarig utmattelse hos kreftpasienter [16], [17].

For å forebygge eller redusere utmattelse, anbefales personer som har/har hatt kreft å trene [18]:

• tre ukentlige økter med utholdenhetstrening med minst moderat intensitet

• og styrketrening to til tre ganger per uke.

Treningen kan trygt gjennomføres ved høy og/eller lav-til-moderat intensitet; det viktigste er at du finner en treningsform og intensitet som du liker nok til at aktiviteten gjennomføres regelmessig [17]!

Husk bare på at dagsformen varierer for alle, så tilpass treningen til din dagsform. For mye og for lite trening kan forverre fatigue, og det er derfor viktig å finne et passende nivå (frekvens og intensitet) som passer deg der du er akkurat nå, og en god balanse mellom aktivitet og hvile. Tenk langsiktig (måneder) og øk aktiviteten gradvis og forsiktig gjennom en periode [16].

Fysisk aktivitet ved skjelettmetastaser

Generelt sett så anbefales personer med skjelettmetastaser å være så fysisk aktive som mulig innenfor sin smertegrense [19].

Dersom du har skjelettmetastaser som gir økt risiko for brudd, anbefales du å få en vurdering fra din behandlende lege om hvilke forholdsregler du bør følge. Dersom du har smerter ved vektbærende aktiviteter (stå, gå), bør helsepersonell kontaktes for å få en individuell vurdering og plan for hva som er trygt for deg å gjøre. Bilder av skjelettet og gjennomgang med radiolog bør i så tilfelle søkes i første omgang.

Dette betyr imidlertid ikke at du skal forbli stillesittende: mangel på fysisk aktivitet kan føre til muskeltap og redusert fysisk funksjon, som videre kan øke risikoen for beinbrudd og beinsmerter.

Generelt skal du følge retningslinjer for belastning fra ortoped/onkolog; som oftest gjelder det å belaste til smertegrensen. Vær så fysisk aktiv som forholdene og smertene dine tillater. Det aksepteres noe økning av smerte under belastning, men smertene skal ikke vedvare over tid etter at belastningen er opphørt, eller bli markant verre. Du skal være spesielt oppmerksom på endringer eller økende symptomer [19],[20].

Anbefalinger:

• unngå belastning av kroppsdelen(e) som er rammet av skjelettmetastaser

• ved stabil sykdom anbefales statisk styrketrening av rammet område, for å opprettholde funksjon og bevegelighet

• velg styrkeøvelser for de deler av kroppen som ikke er rammet for å opprettholde funksjon

• tren balansen for å forebygge fall

• unngå aktiviteter med stor risiko for fall og skader (hesteridning, vannski, slalåm…) 

• velg aktiviteter med lav risiko for feilbelastning og skader, for eksempel styrketrening i apparater fremfor frivekter

• begrens øvelser som gir stor vridning i metastaseområdet (enkelte yoga-twister, golf, tennis…)

• begrens bevegelser som gir smerte, oppsøk medisinsk hjelp dersom smertene vedvarer etter avsluttet aktivitet