Annen egenbehandling enn øvelser

Vi har alle egne vaner eller preferanser for å behandle plagsomme tilstander. Det kan være alt fra luft i magen, kløe, lett allergi eller forskjellige andre plager livet fører med seg. Sånn er det også med smerter fra ulike steder. Hvis du gjør det du pleier og som du har god erfaring med, så hjelper det som regel. Her er noen metoder som folk bruker som egenbehandling. 

Vente og se. Mange smerteplager er lette og forbigående hvis man bare tar det litt med ro eller justerer aktiviteten en ukes tid. Dette er nok det mest brukte blant folk. Effekten på smerte og funksjon av dette den første uka er stort sett like god som hvis du går til en behandler. Dette gjelder for eksempel akutte rygg- eller nakkeplager, forstuvning av ankel eller smerter foran i knærne.

Generell fysisk aktivitet. Som nevnt i en annen artikkel, er generell fysisk aktivitet god behandling for mange plager fra muskel- og skjelettsystemet. Dette gjelder rygg og nakke, men mange erfarer god effekt også i andre kroppsregioner. I tillegg får de fleste god mestringsfølelse og en god følelse i kropp og sinn av å være fysisk aktive. 

Varme. Smertefulle muskler liker varme. Det gir en avslappende følelse å ta en varm dusj eller legge en varmeflaske eller varmepose på et verkende område. Effekten er som regel kortvarig.

Kulde. Nedkjøling kan brukes som en del av førstehjelpsbehandling ved overtråkk, strekk og lignende. Isen bedøver nervene og stopper til en viss grad hevelsen. Nedkjøling kan dempe smerte også ved tilstander som har vart lenger. Nedkjøling er stort sett ufarlig, men bruk et tynt plagg eller håndkle mellom kropp og ispakke og begrens tiden til 5 minutter.

Massasje. Muskulatur som er vond kjennes ofte stiv og har smertefulle områder i seg. Dette kan bedres ved massasje og du kan føle deg mykere og varmere en stund etterpå. Det finnes mange salver som Tigerbalsam, kuldekrem osv. du kan massere inn. Massasje kan gjøre det lettere å bevege deg normalt eller trene. Hvis du ikke gjør fysisk aktivitet i tillegg, er effekten kortvarig.

Støtte. Vonde ledd eller muskler kan ha nytte av utvendig støtte (ortose) eller teip. Dette stabiliserer og overfører belastningen til andre deler av området. En ankelstøtte i tiden etter et ankelovertråkk eller en knestøtte når du skal belaste et vondt kne kan hjelpe. Støtte av hånd eller håndledd er ofte nyttig i forbindelse med senebetennelser eller artrose. Støtte for ryggen finnes i mange former og kan kjennes behagelig ved kortvarig bruk. Det er sjelden slike støtter er nyttige over lang tid.

Reseptfrie medisiner. Hvis det er lokaliserte smerter i et område får du ofte best smertelindring ved aktivitetstilpasning eller en av de andre metodene som er nevnt her. Hvis smertene forstyrrer nattesøvn eller er såpass sterke at du ikke kan ignorere dem kan du bruke reseptfrie medisiner som paracetamol eller ibumetin. De fleste tåler å ta slike tabletter nå og da, men ved regelmessig bruk får noen bivirkninger som er plagsomme i seg selv. Det er derfor viktig å begrense bruken. Et alternativ er å bruke en gel som smøres på lokalt der smerten er. 

Mentale teknikker. Smerte oppleves i hjernen. Det gjør også andre sanseinntrykk. Det er på en måte en kamp om hva som skal komme opp i bevisstheten din. Når du er aktiv, undertrykkes som regel smerten av andre typer impulser slik at den oppleves svakere. Det samme er tilfelle hvis du konsentrerer deg om faktorer i eller utenfor kroppen din, for eksempel pust, gode tanker, musikk eller lyder fra naturen. Er du plaget av smerter, kan mentale teknikker som dette gjøre smerteopplevelsen betydelig mindre.