Trenger du å ta røntgen eller MR?

Smerter vises ikke på bilder

• Akutte skader. Ved akutte skader kan det være viktig å ta bilder for å se hva som er skadet og for å avgjøre om det trengs gips, operasjon eller andre tiltak. Dette vil legen først vurdere gjennom en undersøkelse av skaden.

• Smerte uten akutt skade. Det er en utbredt misforståelse at man kan se årsaken til smerte på bilder. Det er hvilke plager du har og hva legen finner på undersøkelsen som danner grunnlag for å sette en diagnose og eventuelt foreslå behandling.

Kan det være noe farlig?
Mange er redde for at smerten skyldes kreft eller annen alvorlig sykdom. Det er imidlertid svært sjelden, langt under 1%, at en farlig tilstand er årsaken til smerter i muskel- og skjelettsystemet. Fastlegens undersøkelse avgjør om det er nødvendig med flere prøver eller bilder. Du kan lese mer om det i artikkelen som heter «Kan det være noe farlig?»

Er det så farlig å ta et bilde da?
Med alderen vet alle at kroppen endrer seg. Alt fra 30-års alderen får vi rynker, og håret gråner i 40-årene for de fleste. Slike endringer skjer også inne i kroppen uten at det gir oss noe ubehag: senene blir litt rufsete, skivene i virvelsøylen blir mindre spenstige og leddene får første tegn på aldersforandring (slitasje). MR er en veldig følsom undersøkelse som viser slike endringer. Ofte mistolkes aldersforandringer på MR som sykdom som kan gi plager og kan trenge behandling. Dette er nesten alltid galt ved langvarige muskel- og skjelettplager. Mange blir utrygge og opplever seg sykere av å høre om slike funn på bildene og oppnår ikke bedre helse etter en MR-undersøkelse.

Hvorfor skal du oppsøke fastlegen?
Fastlegene har lang erfaring med muskel- og skjelettplager og kan gi deg gode råd basert på det som er allment akseptert og forskningsbasert i dag. Enda viktigere er det at legen kjenner til de fleste andre sykdommer som kan gi smerter i bevegelsesapparatet og kan undersøke dette på en betryggende måte så du slipper å bekymre deg unødig.

Bruker du fastlegen blir du også godt tatt vare på i det offentlige helsevesenet med lav risiko for uhensiktsmessig bruk av bildediagnostikk, overbehandling og ofte høye utgifter for undersøkelse og behandling.