ExorLive Research < START Øvelser

ExorLive Research

Her kan du lese mer om prosjektet “START Øvelser”, et prosjektsamarbeid mellom en legegruppe fra Universitetet i Oslo (UiO), Den Norske Legeforening og ExorLive.

Bakgrunn

START-Øvelser nettsidene er et prosjektsamarbeid mellom en legegruppe fra Universitetet i Oslo, Den Norske Legeforening og ExorLive. Disse nettsidene er nå tilgjengelige for alle og skal være et gratis hjelpemiddel for pasienter med muskel- og skjelettplager, både kortvarige og langvarige. Det er tiltenkt som en ressurs for landets 4759 fastleger i deres praksis. 

Trening og fysisk aktivitet anbefales for mennesker i alle aldre og bør være en integrert del i forebygging og behandling av helseplager. Enhver økning i fysisk aktivitetsnivå vil resultere i helsemessige fordeler [1]. Smerter fra muskel- og skjelettplager er en utbredt og kompleks utfordring som påvirker store deler av befolkningen, og har konsekvenser for både individets helse, helsevesen og samfunn. Langvarig smerte utgjør en betydelig faktor for nedgang i livskvalitet, lengre perioder med sykefravær og uførhet. Behandlings- og trygdekostnader, syke- og skolefravær samt redusert livskvalitet utgjør nøkkelkomponenter for påvirkning på samfunnsnivå [2]. Store epidemiologiske studier har rapportert at opptil én av tre voksne personer i Norge opplever kroniske smerter med en gjennomsnittlig varighet på over et halvt år [3], [4], [5]

Fysisk aktivitet anbefales gjennom alle livets faser av flere grunner. Regelmessig fysisk aktivitet har blant annet en dokumentert effekt for forebygging og behandling av en rekke sykdommer, samt har positive effekter på livskvalitet, fysisk funksjon, mental helse og smerter [6], [7]. Den positive effekten av fysisk aktivitet er anerkjent globalt, og er et tilgjengelig, bærekraftig og kostnadseffektivt helsefremmende tiltak [7], [8].

Målet med prosjektet

Målet med prosjektet var å etablere en nettbasert ressurs med forskningsbaserte treningsprogram for personer med muskel- og skjelettplager knyttet til alle kroppsregioner. Pasienter og fastleger kan enkelt, via nettsiden, finne treningsprogram knyttet til det kroppsområdet de ønsker å jobbe forebyggende eller behandlende med.

Innhold på nettsidene

Alle øvelsene og protokollene som er brukt er hentet fra ulike forskningsprosjekter og er tilpasset primærhelsetjenesten av allmennleger og fysioterapeuter. Programmene kan vises som enkeltøvelser, men det er også videoer med lyd, som pasientene kan følge. Programvideoene har en varighet på 5-10 min, og kan ses på telefon, nettbrett eller pc. Dersom pasienten ikke ønsker å bruke en digital variant, så kan legen/pasienten laste ned et PDF-dokument med tegninger og beskrivelser av alle øvelsene. 

Til hvert kroppsområde er det satt sammen råd og veiledning om sykdomsrelevante temaer. Health literacy, eller på norsk Helsekompetanse, handler om nettopp dette: personens evne til å finne, forstå og bruke helseinformasjon for å ta beslutninger som kan påvirke helsen deres, inkludert informasjon som finnes på nettet [9]. Forskning viser nemlig at når folk har god helsekompetanse, så har de ofte bedre helsevaner [10]. Med andre ord, når vi vet hvordan vi kan bruke helseinformasjonen på en riktig måte, så kan det hjelpe oss med å forbedre helsen vår [10].

Referanser brukt i START-øvelser 2023

(hentet direkte fra Legeforeningen sin referanseliste)

Metode for øvelsesvalg

En systematisk litteratursøk ble utført i samarbeid med bibliotekar fra Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo. Vi søkte etter studier som omhandlet effektene av ulike øvelser eller treningsprogrammer for alle kroppsdeler, helst brukt i randomiserte kontrollerte studier som viste effekt på smerte og funksjon. Et generelt nettsøk etter nettressurser med øvelser for forskjellige kroppsdeler og individuelle diagnoser ble også utført. 

  • Vi valgte øvelser som ikke krever utstyr og som har et vanskelighetsnivå som er tilpasset for selvtrening hjemme. 

  • De valgte øvelsesprogrammene ble justert etter diskusjoner med en erfaren gruppe av fysioterapeuter fra Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo universitetssykehus, med innholdsansvarlig hos ExorLive og med fysioterapeut Kjetil Sandsten i primærhelsetjenesten.


Vevsspesifikke eller funksjonelle øvelser?

Programmene er ikke diagnosespesifikke, da øvelsene hovedsakelig tar sikte på å redusere smerter og forbedre  funksjonen. Derfor brukes ikke spesifikke vevsdiagnoser som artrose i ledd, senebetennelse etc. Etter å ha gjennomgått artikler i forbindelse med litteratursøket, konstaterte vi at det er få tilstander som oppnår bedre behandlingseffekter fra spesifikke øvelser sammenlignet med generelle øvelser (som er valgt her).


Øvelser for primærhelsetjenesten

Flere forfattere har skrevet om utfordringene ved å implementere svært spesifikke behandlingsprotokoller fra spesialistklinikker i primærhelsetjenesten. Forskrivning av øvelser i primærhelsetjenesten diskuteres ofte i lys av livsstilsendringer og motivasjonsproblematikk [11], [12], [13], [14], [15], [16], [17], [18], [19], [20].


Forbedrer øvelser funksjon og livskvalitet og reduserer smerte?

Det finnes bred dokumentasjon på at generell fysisk aktivitet og mer intens fysisk trening har positive effekter på et bredt spekter av tilstander.

Opprettelse av treningsprogram og systematisk søk etter øvelser i ExorLive Main

Alle øvelsene som er brukt i de ulike treningsprogrammene er hentet fra forskningsbaserte protokoller. For å finne frem i ExorLives øvelsesbibliotek på over 9000 øvelser er det blitt gjort systematiske søk for å finne riktig øvelse til riktig program. 

For hver øvelse ble det brukt søkeord og filterstrukturen. Under følger et eksempel:

Stående foroverbøyd sidehev

  • Frisøk: fremoverbøyd sidehev

  • Treningsfokus: Rygg- overfladisk øvre del

  • Treningsform: Styrketrening

  • Treningsutstyr: Frivekter Hantler

  • Startstilling: stående

  • Aldersgruppe: Voksne

ExorLives bidrag og produkter i bruk

ExorLive har delt faglig og teknisk ekspertise for utviklingen av brukervennlige digitale løsninger, inkludert treningsprogrammer, nettsider og videoer med både tekst og tale. Disse løsningene er utformet ved å integrere øvelser fra ExorLive sitt omfattende bibliotek.

Nedenfor har du en oversikt over produkter brukt i prosjektet:   

  • ExorLive Enterprise Concurrent
    ExorLive Enterprise Samtidig er besparende for deg som har behov for flere instruktør-brukere i en og samme organisasjon, men der ikke alle trenger å være logget på samtidig. Man betaler for hvor mange brukere som kan være logget på samme tid, mens antall brukere man kan opprette er ubegrenset. Inneholder ExorLive Main med alle ExorLive sine hovedfunksjoner, samt nyttige verktøy for innstillinger og administrasjon. I tillegg er det inkludert 100 ExorLive Go app lisenser.

  • ExorLive Main
    ExorLive Main utgjør kjerneplattformen i ExorLive, som muliggjør enkel og kvalitetssikret opprettelse og deling av treningsprogrammer. Plattformen inneholder over 9000 øvelser samt treningsprogrammer med videoer, illustrasjoner og beskrivelser.

Referanser:

[1] U. Ekelund mfl., «Dose-response associations between accelerometry measured physical activity and sedentary time and all cause mortality: systematic review and harmonised meta-analysis», BMJ, bd. 366, s. l4570, aug. 2019, doi: 10.1136/bmj.l4570.

[2] «Langvarig smerte - Veileder i fysikalsk medisin og rehabilitering, 2022». Åpnet: 28. september 2022. [Online]. Tilgjengelig på: https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/fysikalsk-medisin/muskel-og-skjelettplager/smerte/langvarige-smerter

[3] H. Breivik, B. Collett, V. Ventafridda, R. Cohen, og D. Gallacher, «Survey of chronic pain in Europe: Prevalence, impact on daily life, and treatment», Eur. J. Pain, bd. 10, nr. 4, s. 287–287, mai 2006, doi: 10.1016/j.ejpain.2005.06.009.

[4] T. Landmark, P. Romundstad, O. Dale, P. C. Borchgrevink, og S. Kaasa, «Estimating the prevalence of chronic pain: Validation of recall against longitudinal reporting (the HUNT pain study)», Pain, bd. 153, nr. 7, s. 1368–1373, jul. 2012, doi: 10.1016/j.pain.2012.02.004.

[5] I. Gobina mfl., «Prevalence of self‐reported chronic pain among adolescents: Evidence from 42 countries and regions», Eur. J. Pain, bd. 23, nr. 2, s. 316–326, feb. 2019, doi: 10.1002/ejp.1306.

[6] I.-M. Lee, E. J. Shiroma, F. Lobelo, P. Puska, S. N. Blair, og P. T. Katzmarzyk, «Effect of physical inactivity on major non-communicable diseases worldwide: an analysis of burden of disease and life expectancy», The Lancet, bd. 380, nr. 9838, s. 219–229, jul. 2012, doi: 10.1016/S0140-6736(12)61031-9.

[7] World Health Organization, «WHO guidelines on physical activity and sedentary behaviour». Åpnet: 30. januar 2024. [Online]. Tilgjengelig på: https://www.who.int/publications-detail-redirect/9789240015128

[8] Helsedirektoratet, «Nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet i forebygging og behandling», Helsedirektoratet.no. Åpnet: 30. januar 2024. [Online]. Tilgjengelig på: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling

[9] Institute of Medicine (US) Committee on Health Literacy, Health Literacy: A Prescription to End Confusion. Washington (DC): National Academies Press (US), 2004. Åpnet: 26. februar 2024. [Online]. Tilgjengelig på: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK216032/

[10] K. Kim, S. Shin, S. Kim, og E. Lee, «The Relation Between eHealth Literacy and Health-Related Behaviors: Systematic Review and Meta-analysis», J. Med. Internet Res., bd. 25, nr. 1, s. e40778, 2023, doi: 10.2196/40778.

[11] L. Abásolo mfl., «A health system program to reduce work disability related to musculoskeletal disorders», Ann. Intern. Med., bd. 143, nr. 6, s. 404–414, sep. 2005, doi: 10.7326/0003-4819-143-6-200509200-00005.

[12] L. L. Andersen, C. A. Saervoll, O. S. Mortensen, O. M. Poulsen, H. Hannerz, og M. K. Zebis, «Effectiveness of small daily amounts of progressive resistance training for frequent neck/shoulder pain: randomised controlled trial», Pain, bd. 152, nr. 2, s. 440–446, feb. 2011, doi: 10.1016/j.pain.2010.11.016.

[13] S. F. Andersson, S. Bergman, E. W. Henriksson, og A. Bremander, «Arthritis management in primary care - A study of physiotherapists’ current practice, educational needs and adherence to national guidelines», Musculoskeletal Care, bd. 15, nr. 4, s. 333–340, des. 2017, doi: 10.1002/msc.1176.

[14] R. M. Arensman, R. H. Geelen, T. Koppenaal, C. Veenhof, og M. F. Pisters, «Measuring exercise adherence in patients with low back pain: development, validity, and reliability of the EXercise Adherence Scale (EXAS)», Physiother. Theory Pract., bd. 38, nr. 7, s. 928–937, jul. 2022, doi: 10.1080/09593985.2020.1818337.

[15] D.-J. J. A. Barten, L. C. S. Swinkels, S. A. Dorsman, J. Dekker, C. Veenhof, og D. H. de Bakker, «Treatment of hip/knee osteoarthritis in Dutch general practice and physical therapy practice: an observational study», BMC Fam. Pract., bd. 16, s. 75, jun. 2015, doi: 10.1186/s12875-015-0295-9.

[16] L. M. Bearne, N. E. Walsh, S. Jessep, og M. V. Hurley, «Feasibility of an exercise-based rehabilitation programme for chronic hip pain», Musculoskeletal Care, bd. 9, nr. 3, s. 160–168, sep. 2011, doi: 10.1002/msc.209.

[17] J. M. Beneciuk og S. Z. George, «Pragmatic Implementation of a Stratified Primary Care Model for Low Back Pain Management in Outpatient Physical Therapy Settings: Two-Phase, Sequential Preliminary Study», Phys. Ther., bd. 95, nr. 8, s. 1120–1134, aug. 2015, doi: 10.2522/ptj.20140418.

[18] S. Brealey mfl., «UK Back pain Exercise And Manipulation (UK BEAM) trial--national randomised trial of physical treatments for back pain in primary care: objectives, design and interventions [ISRCTN32683578]», BMC Health Serv. Res., bd. 3, nr. 1, s. 16, aug. 2003, doi: 10.1186/1472-6963-3-16.

[19] K. M. Khan, R. Weiler, og S. N. Blair, «Prescribing exercise in primary care», BMJ, bd. 343, s. d4141, jul. 2011, doi: 10.1136/bmj.d4141.

[20] J. W. Orchard, «Prescribing and dosing exercise in primary care», Aust. J. Gen. Pract., bd. 49, nr. 4, s. 182–186, apr. 2020, doi: 10.31128/AJGP-10-19-5110.